Fra nyttår er det opprettet ett lavterskel tilbud for personer som har opplevd seksuell trakassering. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fått kompetanse til å vurdere om det har skjedd seksuell trakassering og treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold.
I tillegg styrkes aktivitets- og redegjørelsesplikten. Både den enkelte leder, ansatt, kunde eller arbeidsgiver etc. kan klages inn for nemnda dersom man mener at de har utøvd seksuell trakassering. Tilbudet er gratis.
Liker du LO-advokatenes FB-gruppe: Takk for at du deler innlegg og inviterer dine FB venner til gruppa!
Selv om forbudet mot seksuell trakassering har vært i loven siden 2000 har det nesten ikke vært saker for domstolen. Etter at Metoo-kampanjen hadde sin topp i 2017, har det bare vært en eller to saker som er ført for domstolene.
Likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda, har ikke fått lov til å behandle saker om seksuell trakassering. Dette har ført til at vernet mot seksuell trakassering ikke har hatt noen reell betydning. Det overordnende målet til likestillings- og diskrimineringsloven er reell likestilling. Metoo-kampanjen har vist at omfanget av seksuell trakassering er omfattende og at det skjer på de fleste samfunnsområdene. Sakene i domstolen reflekterer ikke omfanget av problemet. For å gjøre vernet mot seksuell trakassering reelt innføres et lavterskeltilbud og et styrket veilednings- og hjelpetilbud for personer som utsettes for seksuell trakassering.
Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Oppmerksomheten må være seksuelt betonet eller av seksuell karakter, men trenger ikke være uttrykk for seksuelt begjær. Det skal tas utgangspunkt i den subjektive opplevelsen til den som rammes. Videre må man vurdere handlingens karakter, dens objektive grovhet, forholdet mellom utøver og den som blir trakassert og om oppmerksomheten er negativ for den som utsettes for den. I tillegg kreves det subjektiv skyld hos den som trakasserer. Det er imidlertid den klare hovedregelen at dersom vedkommende som trakasserer blir gjort oppmerksom på at oppførselen er uønsket og forsetter adferden, vil fortsettelsen bli sett på som seksuell trakassering.
Nemnda skal bare kunne idømme oppreisning, men ikke inntektstap. Man vil fortsatt måtte gå til domstolen dersom man har lidt ett økonomisk tap som følge av den seksuelle trakasseringen.
Likestillings- og diskrimineringsnemndas kompetanse til å treffe vedtak om oppreisning for seksuell trakassering, er begrenset til arbeidslivet. Det betyr at dersom du opplever seksuell trakassering utenfor arbeidslivet, må du til domstolen får å få oppreisningserstatning.
Saker om seksuell trakassering har frem til nyttår måtte fremmes for domstolene. Det koster mye penger, både i gebyrer og sakskostnader til advokat, å ta ut et søksmål for en domstol. I tillegg risikerer man, dersom man ikke vinner frem, og bli ansvarlig for motpartens sakskostnader. Regningen kan fort bli på flere hundre tusen. De færreste har råd til å gå til sak, uten for eksempel et fagforbund i ryggen.
Lavterskeltilbudet er gratis og man skal ikke trenge advokat. Dersom man velger å engasjere en advokat, vil man selvfølgelig kunne bli ansvarlig for sakskostnader. Dersom man er organisert og medlem av et fagforbund, vil man kunne få advokatbistand gjennom sitt forbund.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
