Opphavsrett til åndsverk skapt i arbeidsforhold

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Utgangspunktet er at arbeidstaker har opphavsrett til sine åndsverk

Åndsverkloven § 2 første ledd slår fast at det er den som skaper et åndsverk, som har opphavsrett til det. Opphavsretten gir skaperen enerett til å råde over åndsverket, til å offentliggjøre verket og til fremstille kopier av det. Dette utgjør de økonomiske rettigheter knyttet til et åndsverk. Videre har en opphaver såkalte ideelle rettigheter til åndsverket. Det innebærer i korte trekk retten til å bli navngitt som opphaver og retten til å motsette seg krenkende bruk. I norsk rett er det ikke adgang til å overdra de ideelle rettighetene til åndsverket. 

Det klare utgangspunkt er at det er arbeidstakeren som har opphavsrett til sine frembringelser. Et sentralt spørsmål er; når går rettighetene knyttet til et åndsverk skapt i arbeidsforhold over til arbeidsgiver? Overgang av opphavsrett i arbeidsforhold er ikke lovregulert, med unntak av opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, jf. åndsverkloven § 71. 

Retten til åndsverk er ikke lovregulert 

I departementets proposisjon om revisjonen av åndsverkloven ble det fremmet forslag om å lovregulere overgang av opphavsrett i arbeidsforhold. 

I det opprinnelige forslaget til ny § 71 første ledd heter det:   

«Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Det samme gjelder adgang til endring av verket og videreoverdragelse av retten. Bestemmelsens første og andre punktum gjelder ikke rettigheter etter § 5 eller der annet er avtalt» 

Henvisningen til § 5 er en henvisning til «ideelle rettigheter».  Selv om departementet anså forslaget som gjeldende rett, ble forslaget møtt med store protester fra rettighetshaverseiden og førte til at forslaget ble trukket. 

Arbeidsgiverregelen 

Reglene om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold følger derfor av alminnelige ulovfestede prinsipper, og kalles også for arbeidsgiverregelen. Kort oppsummert går det ulovfestede prinsipp ut på at opphavsrett til verk skapt i arbeidsforhold går over til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. I tillegg er det et krav om at arbeidstakerens oppgaver nettopp er å skape slike verk. 

Nødvendighetskravet 

Nødvendighetskravet innebærer at det må være en klar sammenheng mellom den ansattes arbeidsoppgaver og åndsverket, basert på en konkret vurdering. Sentralt i denne vurderingen er hva arbeidstaker er ansatt til å gjøre – formålet med stillingen. For eksempel vil arbeidsgiver som regel ha opphavsretten til bilder som fotografen tar i sitt arbeid som fotograf, men arbeidsgivers opphavsrett går imidlertid ikke lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle arbeidsavtalen. 

Opphavsretten kan reguleres i arbeidsavtalen 

Arbeidsavtalen vil være utgangspunkt for vurderingen for rettighetsovergang. Utfordringen i mange tilfeller er at arbeidsavtalen ikke inneholder klare beskrivelser av hva som skal overføres arbeidsgiver, herunder hva som er formålet med ansettelsen og arbeidsgivers virksomhet. Bedriftens formål kan avvike fra arbeidstakers formål.  

Professor ved juridisk fakultet, i Oslo, Ole Andreas Rognstad, viser til at man må se på i hvilken utstrekning arbeidsavtalen forutsetter at arbeidstakeren frembringer et verk eller annet opphavsrettslig beskyttet materiale, ved en vurdering om og i hvilken utstrekning rettighetene har gått over til arbeidsgiver. Når arbeidsforholdet går ut på at arbeidstakeren skal skape åndsverk som skal benyttes av arbeidsgiver og bedriften, er det i de fleste tilfeller klart at arbeidsgiver får rett over åndsverket i kraft av arbeidsforholdet. I noen tilfeller vil selve tilblivelsesprosessen kunne være avgjørende. Dersom verket ble skapt ved utføring av arbeidsoppgaver i arbeidstiden vil det tale mer for overdragelse enn dersom verket et skapt utenfor arbeidstiden.  

 Hvor langt denne retten går kan være vanskelig å vurdere. Ved en vurdering av hva som er rimelig og nødvendig for at et arbeidsforhold skal nå sitt formål, vil det som påpekt over kunne være avgjørende for resultatet hva man tar utgangspunkt i. Det kan være ulike svar ettersom det tas utgangspunkt i bedriftens behov eller opphavers behov.  

 Den ovennevnte ulovfestede regel viker for eventuell avtale som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.  Opphavsretten kan fritt overdras med den begrensning som gjelder for de ideelle rettighetene. Ved de tilfeller det er aktuelt at arbeidstaker kan skape opphavsrettslige verk, og arbeidsgiver ønsker å sikre seg rettighetene til slike verk, bør forholdet reguleres i arbeidsavtalen.