Regjeringens forslag som vil føre til kutt i alderspensjonen for uføretrygdede er den siste av flere innstramninger som vil ramme folk flest. Men, det finnes også noen trygderettslige lyspunkter etter snart to perioder med en Høyre-regjering.
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
Regjeringen har på ny kommet i fokus de siste ukene for kutt i trygdeytelsene til folk flest.
Det er nå fremmet et forslag som gjør alderspensjonen mindre for personer som har vært uføretrygdet. Etter pensjonsreformen skal pensjonen levealdersjusteres, som enkelt sagt innebærer at pensjonen blir mindre med økende levealder i medlemmets årskull. De negative virkningene av leveraldersjusteringen kan reduseres ved å stå lenger i arbeid. Personer som er 100 % uføretrygdet har ikke denne muligheten til å påvirke de negative utslagene av levealdersjusteringen. I dag er det gitt regler som skjermer de uføretrygdende mot virkningene av levealdersjusteringen. Det er denne skjermingsordningen som nå er foreslått fjernet av regjeringen.
Fra regjeringshold er det fremhevet at alderspensjonen til en uføretrygdet kan bli høyere enn en som har arbeidet og tar ut alderspensjon i 60-årene. Forslaget harmonerer godt med den politiske plattformen til den sittende regjeringen, jf. Granavolden-erklæringen av januar 2019 og målsettingen om å «innrette trygde- og skattesystemet for å stimulere til arbeid.»
Det kan imidlertid spørres om forslaget går for langt i forhold til nevnte målsetting.
Personer som er uføretrygdet har mistet inntektsevne. De har dermed ingen muligheter til å kompensere for leveladersjusteringen ved å stå lenger i arbeid. Dette er et vesentlig moment som bør vektlegges i vurderingen av om skjermingsordningen skal fjernes eller ikke.
Dagens alderspensjonister som forsørger ektefelle eller barn under visse vilkår kan få forsørgertillegg.
Forsørgertillegg er nå foreslått opphevet. Dersom forslaget blir vedtatt, vil alderspensjonisten få mindre å rutte med enn det som har vært situasjonen med alderspensjon i dag. Endringsforslaget er lite forenlig med regjeringen egne uttalelser i regjeringserklæringen fra Granavolden, jf. «Regjeringen legger vekt på å sikre trygg og verdig alderdom.»
Det er ikke lenge siden regjeringen kom i fokus på grunn av endringer i reglene om arbeidsavklaringspenger. Endringen innebar at maksperioden for ytelsen ble redusert, og det ble stilt strenge vilkår for å få forlenget arbeidsavklaringspenger. For en del personer ble virkningen stans av arbeidsavklaringspenger og disse har måttet søke sosialhjelp eller klare seg selv på andre måter. Det kan stilles spørsmål ved om endringen i reglene om arbeids-avklaringspenger imøtekommer den overordnede politiske målsettingen omtalt i Jeløya-erklæringen av 2018 og Granavolden-erklæringen av 2019 om at regjeringen skal «…arbeide for at det sosiale sikkerhetsnettet styrkes og at velferdssystemene er moderne, bærekraftige og evner å hjelpe dem som trenger det.»
Beregningsreglene for dagpenger er også endret. Tidligere dannet gjennomsnittsinntekten de siste tre årene innenfor 6 G grunnlag for dagpenger. Fra i år skal maksgrensen på 6 G gjelde hvert av årene i treårsperioden, noe som slår ugunstig ut for de aktuelle personene.
Det er ventet at etterlatteytelser vil bli endret i nær fremtid. I NOU 2017: 3 foreslås blant annet en tidsbegrenset omstillingsstønad i stedet for dagens etterlatteytelser, som enkelte ganger kan vare livet ut. Dette vil kunne få stor betydning for mange som har mistet/mister ektefelle/samboer mm.
Som det fremgår ovenfor, har forrige og sittende Høyre-regjering hatt betydelig fokus på nedskjæringer i folketrygden. Flere er gjennomført, mens andre er under utarbeidelse.
Men, trygdereglene har også blitt forbedret med Høyre-regjeringen. Det gjelder især utvidelsen av pleiepengeordningen, som har til formål å dekke bortfall av inntekter på grunn av arbeidsfravær som følge av pleietrengende barn. KrF med sitt særlige fokus på familieverdiene, har bidratt vesentlig til at endringene ble gjennomført. En av de siste endringene i pleiepengeordningen kom i fjor, og gjaldt fjerning av reglene om tidskvote. Nå kan pleiepenger gis på ubegrenset tid for alvorlig syke barn. Tidligere gjaldt det en grense på 1300 dager eller 5 år. Forslaget kom fra opposisjonen, og KRF sikret flertall for forslaget i strid med regjeringens ønsker.
Fra januar 2019 har det også beregningsgrunnlaget for sykepenger, pleie-, omsorgs- og foreldrepenger endret. Beregningen baserer seg nå på innmeldte opplysninger i den såkalte a-ordningen, og enkelte medlemmer får mindre sykepenger enn det som var situasjonen tidligere.
I dag skal sykepengegrunnlaget utgjøre 100 % for arbeidstakere. Et ekspertutvalg nedsatt av den sittende regjeringen, har foreslått at sykepengene bør reduseres, jf. NOU 2019: 7. Det kan forventes at sykepengereglenes innhold vil bli diskutert nærmere de neste årene.
Regjeringen målsetting i Granavolden-erklæringen er å «jobbe for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.»
I løpet av den siste tiden er det også blitt klart at regjeringen motvillig må akseptere at utbetaling av sykepenger til personer som reiser til EØS-området uten på forhånd godkjent søknad av NAV. Er søknaden ikke godkjent i forkant, kunne dette tidligere medføre helt eller delvis bortfall av sykepengene. Praksisen er endret gjennom et nytt rundskriv for å komme i harmoni med EØS-reglene.
Situasjonen for familier er også blitt endret på andre måter i inneværende stortingsperiode. Fra 1. juli ble det innført en tredeling av foreldrepengeordningen. Ved 100 % uttak har mor og far 15 uker hver, og 16 uker kan fordeles etter eget ønske. Endringen gir familiene økt fleksibilitet ved at de selv kan avgjøre hva som er best for dem. De nye reglene harmonerer godt med høyresidens politiske program om å blande seg minst mulig i privatpersoners anliggender.
Reglene styrker tilsynelatende også likestillingen. Samfunnsutviklingen har imidlertid ikke kommet så langt at alle fedre tar ut foreldrepermisjon. Å gi valget til foreldrene kan derfor gi seg utslag i at flere fedre tar kortere foreldrepermisjon nå enn før foreldrepengeordningen ble tredelt. Det er altså grunner som trekker i retning av at felleskapet burde ha større innflytelse på foreldrenes valg enn det som er tilfellet idag.
Fra 01.10.17 fikk de selvstendige næringsdrivende økt sykepengegrunnlaget fra 65 % til 75 %. Fra 01.10.19 har prosentsatsen økt til 80 %. Videre har de selvstendig næringsdrivende fra 01.10.19 også fått rett til sykepenger fra første sykedag. Tidligere fikk selvstendig næringsdrivende sykepenger først fra 17. dag. Situasjonen til selvstendig næringsdrivende er således vesentlig forbedret.
At rammevilkårene for de selvstendige næringsdrivende er styrket med Høyre-regjeringen, synes å være i tråd med regjeringens linje. Men når arbeidstakere og andre trengende får sine rettigheter redusert av hensyn til folketrygdens økonomiske bærekraft, fremstår endringen knyttet til selvstendig næringsdrivende lite balansert. Bare for 2020 er det anslått en helårseffekt på 60 millioner kroner i kostnader, jf. Prop. 116 L (2018-2019).
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
