Særlig uavhengig stilling

Hvilke arbeidstakere omfattes av «særlig uavhengig stilling»?

Arbeidstakere i "ledende stilling" er unntatt fra arbeidstidskapittelet i henhold til § 10-12 første ledd. Bestemmelsen i § 10-12 annet ledd er ment å omfatte "arbeidstakere som ikke har en ledende stilling […], men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger" (Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) side 322).  

Ordlyden i aml av 2005 ble endret fra aml av 1977, fra "særlig selvstendig stilling" til "særlig uavhengig stilling". Ifølge forarbeidene var det ikke tilsiktet en realitetsendring i begrepene, men uttalt at gjeldende praksis ikke var i tråd med intensjonene i loven og måtte strammes inn.  

Arbeid av utpreget selvstendig art

Det er en forutsetning at arbeidet er av utpreget selvstendig art: En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar "selvstendighet" eller 

"uavhengighet" i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Det kreves at arbeidstakeren har et ansvarsområde som innebærer at han eller hun 

selv bestemmer hva som skal gjøres, når det skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hva som skal delegeres til andre. 

Realiteten som teller

Også hensynet til å sikre formålet med arbeidstidsbestemmelsene i aml kapittel 10, taler for at personer med høyt arbeidspress som blir styrt av fremdriften på prosjekter, ikke er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Slike arbeidstakere styrer i realiteten ikke sin arbeidstid selv, og kan komme under et press til å arbeide betydelige mengder overtid som følge av arbeidsgiverens forpliktelser overfor oppdragsgiveren til å oppfylle tidsfristene i prosjektet. 

Eksempler fra rettspraksis

Noen eksempler fra rettspraksis: I LH-2007-191174 kom lagmannsretten til at en prosjektleder verken hadde en ledende stilling eller en særlig uavhengig stilling. I LG-2012-144598 kom lagmannsretten til samme resultat for en ansatt med ansvar for kvalitetskontroll på prosjekter. Arbeidstakeren hadde dermed krav på overtidsbetaling. 

I LG-2015-81139-2 kom lagmannsretten til at tre kjørelærere måtte anses å ha en særlig uavhengig stilling. Rammen for den ukentlige arbeidstiden var 42 undervisningstimer a 45 minutter (30 klokketimer), som de kunne fordele utover i uken slik de selv ønsket. De hadde stor faglig selvstendighet, uten instrukser ut over det som hadde sammenheng med offentligrettslige krav og godkjenninger. 

Arbeidstilsynets strenge tolkning

Arbeidstilsynet har tolket bestemmelsen relativt strengt. I sin praksis har de for eksempel kommet til at en havari-inspektør, en økonomisjef ved et fylkessykehus, en spesialrådgiver ved Økokrim og en nyhetsredaktør i en lokalavis ikke var ansatt i særlig uavhengige stillinger. Fra Arbeidstilsynets praksis kan også nevnes at revisorer og advokatfullmektiger ikke er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i kraft av "særlig uavhengig stilling".  

At arbeidsgiver ikke kan overprøve arbeidstakers vurderinger i den enkelte sak, for eksempel på grunn av manglende faglig kompetanse, som f.eks. IT-kompetanse, er ikke i seg selv tilstrekkelig til at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. At arbeidstakeren innehar en såkalt nøkkelstilling i virksomheten, er heller ikke tilstrekkelig for at unntaket kommer til anvendelse. Det vil i disse tilfellene være den faglige kompetansen og ikke stillingen som sådan som gjør arbeidstaker uavhengig. Det må dermed være forhold ut over det å beherske et fag som tilsier at stillingen er "uavhengig", for eksempel at det dreier seg om særlig overordnede og ansvarsfulle stillinger. 

Finnes det ingen grenser for maksimal arbeidstid?

Den eneste grensen som loven innehar, er at arbeidstidsordningen skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Det er naturligvis slik at det ikke skal drives rovdrift på arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, og får man ikke tilstrekkelig tid til restitusjon og fritid blir arbeidstakeren åpenbart utsatt for uheldige fysiske og psykiske belastninger.