Skjulte lydopptak som bevis i retten – er det greit?

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Lydopptak - bevis

Spørsmålet om lydopptak har tidligere vært beskrevet her på LO-advokatene, les her

Årsaken til at arbeidstakere føler behov for å ta lydopptak av samtaler eller møter på arbeidsplassen er gjerne for å sikre seg bevis i tilknytning til en pågående personalsak, eller stillingsvernsak. Et spørsmål som kan komme på spissen vil kunne være om skjulte lydopptak kan brukes som bevis, f.eks. i oppsigelsessaker som føres i retten.  

Prinsippet om fri bevisførsel 

Utgangspunktet i norsk rett er at partene kan føre de bevis de ønsker, jf. tvisteloven § 21-3 første ledd første punktum. Dette kalles for prinsippet om fri bevisførsel.    
Et unntak fra dette følger av tvisteloven § 22-7 hvor det følger at bevis som er innhentet på utilbørlig måte i særlige tilfeller kan nektes ført. Domstolene kan imidlertid, etter en bred avveining, tillate bevis fremlagt selv om de skulle være fremskaffet på en utilbørlig måte. Det gjelder ikke noe alminnelig forbud mot å føre ulovlig eller utilbørlig ervervet bevis i sivile saker. 

Se NOU 2001:32 B, side 961: 
At beviset er ervervet på utilbørlig måte er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å nekte det ført. I tillegg kreves at føring av beviset vil medføre en krenkelse av tungtveiende personvern- eller rettssikkerhetshensyn. At det er en «kan»-regel innebærer at disse hensynene også må være tilstrekkelig tungtveiende til at prinsippet om fri bevisføring må vike. 

Kjennelse Gulating lagmannsrett

I en kjennelse fra Gulating lagmannsrett avsagt i desember 2021 ble spørsmålet behandlet (LG-2021-162405). Arbeidstaker hadde i forbindelse med permittering fra arbeidsgiver foretatt skjult lydopptak under et møte med styreleder hos arbeidsgiver. Spørsmålet som ble behandlet var om lydopptaket kunne føres som bevis i saken om permitteringen var rettmessig. Lagmannsretten kom til at opptaket kunne benyttes som bevis.  

I den konkrete saken tok ikke lagmannsretten stilling til om lydopptaket var «utilbørlig» blant annet som følge av brudd på personopplysningsloven og personvernforordning, da dette ikke var gjort gjeldende av partene. Retten slo likevel fast at lydopptaket uansett kan tillates ført selv om opptaket skulle være fremskaffet i strid med personopplysningsloven eller personvernforordningen, og viste til at dette også var lagt til grunn i en avgjørelse fra Høyesterett i HR-2021-966-A.  

Lagmannsretten foretok en interesseavveining relatert til vurderingen om lydopptakene skulle tillates ført. I vurderingen ble det vektlagt at det ikke var sterke personvernhensyn som tilsa at opptaket ikke skulle tillates brukt, idet opptaket var gjort utelukkende av møte med forretningsmessig innhold. Opptaket omhandlet ingen private forhold. Videre ble det vektlagt at hensynet til sakens opplysning sto sterkt, og lydfilen ville bidra til sakens opplysning. Lagmannsretten understreket at kommunikasjon, tillit og lojalitet riktignok er viktig på arbeidsplassen, og skjulte lydopptak vil kunne stride mot disse hensynene. Det som fremkom av lydfilen ville imidlertid ikke kunne bli dokumentert på annen måte enn ved opptakene, og retten kom da frem til at måten beviset var innhentet ikke hadde betydning for bevisverdien.   

Lydopptakene ble derfor tillatt ført som bevis i retten.