Er skjulte lydopptak av samtaler på arbeidsplassen lovlig? Dette spørsmålet dukker jevnlig opp, og temaet har de senere år blitt mer og mer relevant.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Skjulte lydopptak gir opphav til mange spørsmål. Det er ikke uvanlig at arbeidstakere benytter seg av skjulte lydopptak på arbeidsplassen. Som oftest har de en god begrunnelse. De har kanskje opplevd å bli dårlig behandlet, men uten å kunne bevise dette. Som advokat hender det fra tid til annen at man får spørsmålet om det er lov å benytte seg av skjulte lydopptak. Eller at det allerede finnes skjulte lydopptak som det er ønskelig å bruke som bevis i en eventuell rettssak.
Lydopptak er underlagt begrensninger både etter straffelov, personvernregler og arbeidslivets regler.
Etter straffeloven § 205 er det avgjørende om du selv deltar i samtalen det tas opptak av. Hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som du selv ikke deltar i, er straffbart. Det betyr at lydopptak av samtaler man selv deltar i ikke er forbudt etter straffeloven. Opptak av egne samtaler kan likevel være regulert av lovgivning om personvern.
Lydopptak av en samtale er en "behandling av personopplysninger", som i utgangspunktet omfattes av personopplysningsloven og personopplysningsforordningens bestemmelser. Dette betyr at man som hovedregel trenger samtykke. Det anbefales også å be om samtykke av samtaler på arbeidsplassen, fremfor å gjøre skjulte opptak.
Det finnes imidlertid et unntak i personopplysningsloven, som åpner for at skjulte lydopptak av samtaler man selv er med i, ikke vil være ulovlig etter personopplysningsloven. Hvis lydopptaket utføres i forbindelse med rent personlige eller familiemessige aktiviteter, gjelder ikke personopplysningsloven, jfr. personopplysningsloven § 2a. Det er her vi i så fall finner hjemmelen for skjulte lydopptak på arbeidsplassen.
Datatilsynet har en egen artikkel om dette her.
Det som er avgjørende for om du kan ta skjult lydopptak på arbeidsplassen, av en samtale du selv er tilstede i, er at situasjonen må være av rent personlig art. Det betyr at den har stor betydning for deg som privatperson, ikke som arbeidstaker. Dette vil særlig kunne gjelde i tilfeller som er avgjørende for din personlige integritet og verdighet.
Situasjoner av rent personlig art er for eksempel situasjoner der den ansatte blir mobbet, trakassert eller truet på arbeidsplassen. Unntaket for rent personlige aktiviteter gjelder ikke for helt vanlige samtaler uten indikasjoner på at arbeidsgiver kommer til å oppføre seg på en kritikkverdig måte. Det er altså ikke lov å benytte seg av skjulte lydopptak for sikkerhets skyld. Hvis man likevel ønsker opptak av slike møter, må man informere om det på forhånd og innhente samtykke. Det er ikke uvanlig at en arbeidstaker ønsker opptak av et drøftingsmøte i forbindelse med oppsigelse. Som oftest er arbeidstakeren ikke alene i slike møter, da vedkommende har rett til å ha med en tillitsvalgt og dermed et vitne. Ønsker arbeidstakeren likevel å ta opp møtet, må vedkommende som hovedregel måtte be om samtykke. Om arbeidsgiver nekter opptak, er det selvsagt tillat å skrive et referat over hva som blir sagt. Det er ikke pålagt å føre protokoll fra drøftingsmøtet men anbefales.
Nei! Unntaket for rent personlige og familiemessige aktiviteter vil ikke være oppfylt når arbeidsgiver opptrer som arbeidsgiver. Samtykke fra arbeidstaker vil heller ikke være tilstrekkelig og det innebærer at arbeidsgiver må ha en annen hjemmel for å kunne gjøre lydopptaket. Datatilsynet skriver at det som utgangspunkt skal svært mye til for å kunne ta lydopptak av ansatte. Hvis daglig leder blir innkalt til et møte med styreleder, kan dette være annerledes og må vurderes på samme måte som for arbeidstakernes mulighet til skjulte lydopptak.
Det gjelder en ulovfestet lojalitetsplikt i arbeidsforhold. Den innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker skal avstå fra handlinger som skader hverandres interesser. Lojalitetsplikten kan være strengere for visse stillinger, eksempelvis ledende stillinger. Lojalitetsplikten gjelder også utenfor arbeidstiden. Å bruke hemmelige lydopptak mot en arbeidsgiver eller en arbeidstaker kan være i strid med lojalitetsplikten.
Etter tvisteloven § 22-7 kan bevis som er innhentet på utilbørlig måte i særlige tilfeller nektes ført. Domstolene kan imidlertid, etter en bred avveining, tillate bevis fremlagt selv om de skulle være fremskaffet på en utilbørlig måte. Det gjelder ikke noe alminnelig forbud mot å føre ulovlig eller utilbørlig ervervet bevis i sivile saker. Se NOU 2001:32 B, side 961:
At beviset er ervervet på utilbørlig måte er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å nekte det ført. I tillegg kreves at føring av beviset vil medføre en krenkelse av tungtveiende personvern- eller rettssikkerhetshensyn. At det er en «kan»-regel innebærer at disse hensynene også må være tilstrekkelig tungtveiende til at prinsippet om fri bevisføring må vike.
Unntaksvis kan det være lovlig for arbeidstaker å benytte seg av skjulte lydopptak på arbeidsplassen, forutsatt at arbeidstakeren selv deltar i samtalen. Ved vurderingen av om unntaket gjør seg gjeldende må man ta hensyn til flere momenter, bl.a. hvilken sammenheng opptaket skjer i. Om arbeidstaker har gode grunner for å tro at vedkommende vil bli utsatt for mobbing, trakassering eller trusler, vil arbeidstaker kunne ta lydopptak uten å varsle. Arbeidstaker må også kunne ta opptak av formelle møter med arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse, men arbeidstaker bør varsle om at det gjøres opptak.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
