Støtteordning for bedrifter for inntektssvikt som følge av Koronakrisen

Formålet med ordningen

Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs som følge av Korona  og smitteverntiltakene som er innført som følge av dette.

Kontroll og misbruk

Det er lagt opp til kontroll med søknadene som mottas, og etterkontroll for de som har mottatt kompensasjonen. Skattedirektøren har uttalt at ordningen skal være rask og enkel å bruke, men ikke enkel å misbruke. LO-leder Hans Christian Gabrielsen har påpekt at «det vi ikke trenger, er en ordning som gir useriøse bedrifter et sugerør ned i statskassen».

LO og deler av opposisjonen på Stortinget ønsket derfor  å stille krav til de som mottar kontantstøtte. Kravene som ble spilt inn var flere  bl.a at selskapene  skulle forplikte seg til ikke å betale utbytte, ikke øke lederlønninger eller foreta oppsigelser i samme periode som bedriftene mottar kontantstøtte mv. FrP  gikk denne gangen sammen med regjeringspartiene og det ble ikke flertall for noen av forslagene. 

Regjeringen ved Finansminister Jan Tore Sanner uttalte  at justeringsfaktoren for dekning av utgifter på henholdsvis 90 og 80 prosent er et signal til huseiere, gårdeiere og andre som innkrever kostnadene fra bedriftene om at disse også må ta en del av regningen, og at han «forventer  at husleien reduseres der det er mulig», hva nå det innebærer. 

Bakgrunn for ordningen

Mange bedrifter har opplevd et betydelig omsetningsfall som en følge av virusutbruddet og mange av disse har fått pålegg fra myndighetene om å stenge virksomheten i en periode. Disse har blitt ekstra hardt rammet.
Ordningen innebærer at staten tar en del av kostnaden som virusutbruddet og smitteverntiltakene påfører norske bedrifter. Ordningen er ment å bidra til at arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås og aktiviteten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når de akutte smitteverntiltakene lettes på. Kompensasjonen skal i utgangspunktet gjelde for tre måneder, men regjeringen har opplyst at den kan bli forlenget. Ordningen vil bli forvaltet av Skatteetaten.

Vilkår for tilskuddsordning

Foretak med ansatte og ENK og AS

De nærmere vilkår for hvilke bedrifter som faller inn under ordningen fremgår proposisjonens avsnitt 2.3.4, jf. over, men skal i all hovedsak gjelde norske bedrifter (skattepliktige til Norge) som har ansatte. Unntak fra dette kravet er de som har etablert enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt.
Tilskuddsordningen gjelder både bedrifter som har fått pålegg om å stenge sin virksomhet gjennom statlige smittevernvedtak, bedrifter som opplever at driften hemmes av manglende leveranser eller mangel på arbeidskraft som følge av virusutbruddet, og bedrifter som opplever svekket etterspørsel på grunn av virusutbruddet. Hvordan bedrifter i sistnevnte gruppe skal dokumentere årsakssammenheng er foreløpig uvisst, men det antas at forskriften vil gi nærmere retningslinjer.

Omsetningssvikt (salg av varer og tjenester)

For å komme inn under ordningen er det satt en terskelverdi for redusert omsetning på 30 % for månedene april og mai. For mars, ettersom
de strenge smitteverntiltakene ble innført 12. mars, er terskelverdi for redusert omsetning satt til 20 %. Reduksjonen i omsetning måles i prosent utfra omsetning i månedene som støtteordningen gjelder for i forhold til omsetningen i en normal og sammenlignbar periode. Dersom foretaket ikke hadde virksomhet samme måned året før, er det opplyst at et gjennomsnitt av januar og februar i år kan benyttes. Hvordan reduksjonen i omsetning skal fastsettes, vil bli nærmere konkretisert i forskrift og vil fremgå tydelig i søknadsportalen.

Uunngåelige faste kostnader

Som uunngåelige kostnader regnes kostnader som ikke kan reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået. Kostnadene må kunne dokumenteres med kontrakt, avtale o.l. inngått før 1.mars. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader, men har allerede opplyst at følgende faste kostnader anses som uunngåelige:

• Leie lokale
• Lys, varme
• Renovasjon, vann, avløp, renhold mv.
• Leie maskiner, inventar, transportmidler o.l.
• Fremmed tjeneste (regnskap, revisjonshonorar, rådgivning o.l.)
• Elektronisk kommunikasjon, porto mv.
• Forsikring og avgifter på transportmidler
• Kontingenter
• Forsikringspremie
• Netto rentekostnad

Todelt beregningsmodeller for kompensasjon

Det legges opp til to ulike modeller for kompensasjonsordning. Den ene gjelder bedrifter som er nedstengt ved statlige vedtak, og den andre gjelder bedrifter som ikke er pålagt å stenge, men likevel har hatt et omsetningsfall som er innenfor tersklene. Begge modeller har det same kravet til omsetningssvikt, jf. over, men ytelsens størrelse er høyere for de bedrifter som er pålagt å stenge. Utbetalingene vil for begge ordninger skje etterskuddsvis basert på faktisk omsetning i de aktuelle månedene (mars, april og mai).

Bedrifter som er nedstengt ved statlige vedtak

Denne gruppen vil få dekket inntil 90 prosent av sine uunngåelige faste kostnader per måned. Beregnet slik: Reduksjon i omsetning x uunngåelige faste kostnader x justeringsfaktor på 90 prosent. Disse er unntatt egenandel på kr 10.000.  

Omsetningsfall innenfor tersklene

For bedrifter som ikke er pålagt å stenge, men likevel opplever reduksjon i omsetning på 30 prosent eller mer (20 prosent i mars) vil kompensasjon bli beregnet slik: Reduksjon i omsetning x (unngåelige faste kostnader – egenandel på 10 000 kroner) x justeringsfaktor på 80 prosent. Minstegrensen for å få utbetalt kompensasjon er 5 000 kroner. Disse vil også ha en egenandel på kr 10.000.

Eksempler fra regjeringen

Under pressekonferansen finansministeren holdt 2. april kom han med følgende tre eksempler for å illustrere ordningen:

Eksempel 1

Klinikk 10 A driver med fysioterapi, kiropraktikk og akupunktur. De er derfor pålagt å stenge av staten.
Omsetningsfallet i mars i år er 100 prosent sammenlignet med mars i fjor.
De faste utgiftene utgjør ca kr 76.000 kroner i måneden.
Klinikken vil kunne få en kompensasjon på 90 % fordi den er pålagt å stenge. Det vil si kr 68.400 kroner i måneden. I virkeligheten vil omsetningsfallet i mars måned være noe mindre ettersom nedstengingen skjedde først litt ut i mars.

Eksempel 2

Follo Catering er ikke pålagt å stenge, men de er hardt rammet av virusutbruddet og har et omsetningsfall på ca 75 % i mars i år sammenlignet med mars i 2019. De faste kostnadene utgjør ca kr 150.000 kroner til sammen i måneden. Av disse trekker vi fra egenandelen på kr 10.000 kroner før vi ganger beløpet med omsetningsfallet på 75 % og dekningsgraden på 80 %. Kompensasjonen blir da, som dere ser: kr 84.000 kroner.

Eksempel 3

Det siste eksempelet er Fru Haugans Hotel. Nord-Norges eldste hotell. Fra 1794. De er ikke pålagt å stenge, men kundegrunnlaget er likevel borte. Derfor er hotellet stengt. Inkludert begge restaurantene og begge barene.
Omsetningen har falt 100 % til null. De faste kostnadene er om lag kr 600.000 kroner i måneden. Det vil si kr 590.000 når egenandelen er trukket fra. Ganget med dekningsgraden på 80 prosent blir det en kompensasjon på kr 472.000 kroner per måned.

Praktiske sider

Som nevnt over vil ordningen vil bli forvaltet av Skatteetaten. Det er opplyst at søknadsprosessen i stor grad være automatisert gjennom en digital tjeneste, som utvikles i samarbeid med Finans Norge. Det blir lagt opp til at foretakene selv rapporterer inn omsetning for måneden det søkes for, omsetning i samme måned året før, samt uunngåelige faste kostnader. Den digitale tjenesten er opplyst å ha et innebygd kontrollsystem for å verifisere søker og beløpet det søkes om, opp mot ulike registerdata og kryssjekker. Dersom alle kriteriene er oppfylt, vil det fattes et vedtak i systemet og utbetalingen vil skje automatisk. Det er også lagt opp til en ordning med manuell behandling for berettigede søknader som ikke kommer igjennom den automatiske rutinen. Detaljene i ordningen er utarbeidet i tett samarbeid med LO, NHO, Virke, Finans Norge og SMB Norge.

Behandling i Stortinget

Finanskomiteen avga sin innstilling (Innst. 232 L (2019-2020) 7. april.  Komiteen sluttet seg til regjeringens forslag (Prop. 70 LS (2019–2020). Stortinget vedtok ordningen i påfølgende første gangs lovbehandling. Dato for andre gangs behandling i Stortinget er p.t. ikke fastsatt.
Deretter må lovforslaget godkjennes av ESA.

Innstillingen som lå til grunn for første gangs behandling i Stortinget kan leses her: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2019-2020/inns-201920-232l.pdf