Vi har tidligere omtalt reglene om adgang til lønnstrekk, og arbeidsgivers rett til å kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn. I disse dager er det mange som mottar dagpenger eller andre ytelser fra NAV, og det vil helt sikkert være feil i mange av utbetalingene. NAV sin adgang til å kreve tilbakebetaling, eller gjøre trekk i ytelser, er regulert i folketrygdloven. Reglene skiller seg på flere punkter fra arbeidsgivers adgang til lønnstrekk og i dette innlegget skal vi se nærmere på når NAV kan kreve tilbakebetaling.
Takk for at du deler innlegg og inviterer dine FB venner til gruppa.
En feilutbetaling til den som ikke hadde krav på ytelsen, kan NAV kreve tilbakebetalt dersom den som har fått utbetalingen forsto, eller burde forstått, at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom mottageren har opptrådt klanderverdig ved å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger, jf. folketrygdloven § 22-15.
Etter bestemmelsen skal det settes fram krav om tilbakebetaling hvis ikke særlige grunner taler mot det. Det skal legges vekt på graden av uaktsomhet, størrelsen av beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen, og om feilen helt eller delvis kan tilskrives NAV. Tilbakebetalingskravet settes normalt til hele beløpet, men etter omstendighetene kan kravet reduseres til kun å omfatte deler av feilutbetalingen.
Hvis den som har mottatt beløpet ikke er å bebreide og beløpet er mottatt i god tro, er det ingen automatikk i å kreve tilbakebetaling. Kravet kan også reduseres. I vurderingen av om beløpet i slike tilfeller helt eller delvis skal kreves tilbakebetalt legges det blant annet vekt på beløpets størrelse og hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen. Hvis det er gått lang tid og beløpet er lite vil NAV normalt frafalle krav på tilbakebetaling.
Hvis den som kravet retter seg mot med vitende og vilje har gitt uriktige opplysninger, skal krav om tilbakebetaling alltid fremmes.
For løpende ytelser som ektefelletillegg, barnetillegg, alderspensjon, uføretrygd mv. hvor det er utbetalt for høyt beløp fordi mottakerens inntekt viser seg å være høyere enn forutsatt, kan beløpet avregnes etter reglene i folketrygdloven § 22-16.
Avregningen skjer normalt med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse, men kan settes høyere. For trekk i utbetalingen er det etter loven i utgangspunktet ikke noe vilkår om at den som mottar ytelsen kan klandres for feilutbetalingen.
Frem til ganske nylig har de som måtte tilbakebetale en NAV-ytelse normalt også måttet betale tilbake skatten på ytelsen til NAV. Mottakere av NAV-ytelser har dermed måttet betale tilbake mer enn de faktisk har fått utbetalt og forskjellen har først blitt rettet opp i etterkant.
Den 1. januar 2020 ble skattebetalingsforskriften endret slik at skattebeløpet kan overføres fra Skatteetaten til NAV når det foreligger vedtak om tilbakebetaling. Det betyr at mottakerne av NAV-ytelser ikke lenger trenger å betale tilbake skattebeløpet.
Hvis det kreves tilbakebetaling, og den som har fått ytelsen sterkt kan bebreides for feilen kan NAV kreve forsinkelsesrenter. Nærmere regler om dette er gitt folketrygdloven § 22-17.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
