Maria Walberg har, sammen med Marianne Marthinsen, skrevet boka Rødt lys. Boka fokuserer på problemer og mangler ved internasjonale skatteregler, men har også konkrete forslag til løsninger. I boka forklarer forfatterne hvilke endringer som må gjøres i nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler for å skape en mer rettferdig byrdefordeling, med mindre økonomiske forskjeller.
Vi har tidligere behandlet ulike former for omgåelse av arbeidstakerrettigheter. Dette er en velkjent problemstilling i skatteretten, og tiden vi er inne i nå illustrerer til fulle at en global verden med internasjonal handel skaper utfordringer på mange plan. Maria Walberg har, sammen med Marianne Marthinsen, skrevet boka Rødt lys. Boka fokuserer på problemer og mangler ved internasjonale skatteregler, men har også konkrete forslag til løsninger. I boka forklarer forfatterne hvilke endringer som må gjøres i nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler for å skape en mer rettferdig byrdefordeling, med mindre økonomiske forskjeller.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Det skal være likhet for loven. Opplevelser av urettferdig forskjellsbehandling undergraver tillit, og dermed også legitimitet. Dette er en svært aktuell problemstilling, også på skatteområdet.
Vi har de siste årene sett mange avsløringer og lekkasjer som har vist at både flernasjonale selskaper og enkeltpersoner organiserer seg til en lavere skatteregning enn det de ellers ville hatt, ved bruk av skatteparadiser. En del av denne virksomheten er direkte skatteunndragelse, og dermed ulovlig. Mye handler imidlertid om at flernasjonale selskaper lovlig planlegger seg bort fra å betale skatt gjennom å utnytte hull og systemfeil som ikke har vært tilsiktet fra lovgiver. Dette skjer enten gjennom å unngå fysisk tilstedeværelse - og dermed skatteplikt - til landene de tjener penger i, eller gjennom kunstig flytting av overskudd til lavskattland.
Spørsmålet om fysisk tilstedeværelse og hva som skal utløse skatteplikt er regulert gjennom skatteavtaler, og må løses internasjonalt. I OECD foregår det en omfattende prosess med ambisjon om å løse dette i løpet av 2020. Det er viktig at Norge spiller en aktiv rolle i dette arbeidet. Når det gjelder kunstig overskuddsflytting finnes det flere grep Norge kan ta på egen hånd for å beskytte eget selskapsskattegrunnlag bedre.
Flernasjonale selskaper flytter overskuddet ved hjelp av internprising, betaling av renter eller betaling av royalties. I dag skjer over 60 prosent av verdenshandelen internt i konserner, og det handles i økende grad med varer og tjenester som aldri har vært omsatt i et åpent marked.
Gjennom internprising settes prisene ved slik handel slik at overskuddet i selskaper i lavskattland øker, og overskuddet i land som Norge reduseres. For å oppnå det samme kan et selskap i Norge ta opp lån fra et selskap i et lavskattland, for deretter å betale renter på dette lånet. Eller plassere eierskapet til immaterielle rettigheter i lavskattland, for deretter å betale royalties fra det norske selskapet for bruk av dette patentet, varemerket eller denne algoritmen.
Fremveksten av store selskaper med rene digitale forretningsmodeller har gjort det enda enklere å flytte overskudd, men det er ikke bare digitale selskaper som benytter seg av disse metodene. Derfor bør løsningene på problemet favne alle selskaper, heller enn å lage særordninger for digitale selskaper. For hva er egentlig et digitalt selskap i dag – og hva er det om ti år? Løsningene må også ivareta hensyn til effektivitet og fordeling. Det taler for å verne om overskuddsbeskatning fremfor å vedta nye avgifter. Ett kriterium til, som ikke er så selvsagt i denne debatten som det kan høres ut: Løsningen må være praktisk gjennomførbar.
I boka Rødt lys, skrevet av Marianne Marthinsen og undertegnende, fremmer vi 16 konkrete forslag. Vi deler de inn i tre deler: Forslag om beskatning av de transaksjonene overskuddet flyttes ved hjelp av, og en tydeligere lovdefinisjon av hva et konsern er. Forslag om å benytte den markedsmakten det offentlige har som investor, eier og innkjøper til å påvirke markedet i riktig retning. Og forslag som samlet skal bidra til mer innsyn og bedre kontroll, blant annet av advokater og andre som bistår selskaper og privatpersoner i å organisere seg bort fra å betale skatt.
Det er et langt lerret å bleke, men i 2020 vil flere av forslagene komme til behandling i Stortinget. Vårt håp er at flere vil kaste seg inn i denne debatten, og ikke overlate dette spørsmålet til skatteekspertene alene.