Møre og Romsdal tingrett har avsagt en dom som gjelder hvilken økonomisk beskyttelse arbeidere har når de skader seg på arbeidsplassen. En snekker var uheldig og tråkket over da han skulle passere en 50 cm høy murkant/gesims. Skaden var så alvorlig at han måtte kjøres i ambulanse til sykehuset. Senere har han vært gjennom fire operasjoner, men selv nå, fire år etter ulykken, er han fortsatt ikke kommet i arbeid. Og en fremtid i snekkeryrket er utelukket.
Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å få bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed.
DNB Livsforsikring, som ansvarlig selskap, avslo ansvar under henvisning til at det ikke forelå noen ulykke – «plutselig og uventet ytre hending» - skaden oppsto under ordinært arbeid uten et ulykkeselement. Det var snekkerens «egen kropp» som hadde ført til skaden. Forsikringsselskapet påsto også at ulykken skjedde på en annen måte, i ulykkesrapport samme dag skrev arbeidsgiver at ulykken skjedde som følge av uoppmerksomhet da snekkeren gikk på plant gulv, men hvor det var et skille mellom fast og mykere isolasjon. I en annen rapport sto det at snekkeren hadde snublet og falt. Murkant/gesims var ikke nevnt av arbeidsgiver.
Saken reiste derfor et bevisspørsmål som retten måtte ta stilling til. Det er grunn til å reise spørsmålet om i hvilken grad kan vi stole på såkalte «tidsnære bevis» som avviker fra det skadelidte selv forteller. I denne saken la retten vekt på at arbeidsgiver ikke var på ulykkesstedet, at rapporten ble skrevet etter en kort telefonsamtale hvor poenget for snekkeren var å fortelle at han hadde skadet seg og måtte på sykehus. Arbeidsgiver hadde ikke flere samtaler med han om ulykkeshendelsen senere, og snekkeren fikk ikke se rapportene før etter at det ble rettssak. Overfor forsikringsselskapet hadde arbeidsgiver oversendt et bilde som viste skadestedet, men under hovedforhandling erkjente arbeidsgiver at han var enig med snekkeren om at ulykken hadde skjedd på et helt annet sted på bygget.
Retten konkluderer med at snekkerens skadebeskrivelse er den mest sannsynlige og at ulykkesvilkåret er oppfylt. DNB Livsforsikring er derfor ansvarlig for yrkesskaden. Retten bemerker kort at ulykkesvilkåret også regnes som oppfylt dersom selskapets versjon legges til grunn (overgang fra hardt til mykere underlag).
Det er usikkert hva som skjer med snekkerens videre yrkeskarriere. Han er under omskolering til sjåfør. Det var derfor kun nedlagt krav om erstatning for årene 2019-2021. DNB Livsforsikring ble dømt til å betale kr 810 198 i erstatning, samt dekke sakskostnader med kr 155 894.
LO-advokat Karl Inge Rotmo bistod snekkeren i saken for Møre og Romsdal tingrett