Arbeidstid kan fremstå som et enkelt og ukomplisert tema uten særlig mange rettslige problemstillinger. En slik antakelse er feil. Arbeidstid reguleres av mange ulike regler: I arbeidsavtalen, i arbeidsplaner, i tariffavtaler, i arbeidsmiljøloven og i EU/EØS-direktiv.
Det oppstår mange ulike problemstillinger: Er reisetid arbeidstid, har arbeidsgiver rett til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden – og i så fall hvordan, har arbeidsgiver rett til å endre arbeidstidsordningen? I dette innlegget skal vi behandle spørsmålet om når arbeidstidsordningen er så belastende at den gir rett til nedsatt arbeidstid.
Liker du LO-advokatenes FB-gruppe: Takk for at du deler innlegg og inviterer dine FB venner til gruppa!
I de fleste tariffavtaler mellom LO og NHO er det et bilag som heter «Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987» (det såkalte arbeidstidsbilaget). Arbeidstidsbilaget er en gjennomgående regulering som må tolkes likt i de overenskomstene det er et bilag til, for eksempel slik det er Fellesbilag 5 i Industrioverenskomsten. Formålet med bilaget er at arbeidstakere som har belastende arbeidstidsordninger skal få kortere ukentlig arbeidstid.
For alminnelig «dagarbeidstid» gjelder det alminnelige i tariffbundne bedrifter: 37,5 timer per uke (arbeidstidsbilagets punkt A 1). Men for mer belastende arbeidstidsordninger kan de ansatte ha krav på redusert ukentlig arbeidstid. Forutsetningen er at arbeidstidsordningen omfattes av en av følgende bestemmelser:
2. Til 36,5 timer per uke:
Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.
3. Til 35,5 timer per uke:
a. Arbeid som drives «hovedsakelig» om natten. b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid som «regelmessig» drives på søn- og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.
4. Til 33,6 timer per uke:
a. Helkontinuerlig skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid.
b. Arbeid under dagen i gruver.
c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen
«Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet», gir som vist rett til 36,5 timer per uke. Hva hvis de ansatte er delt inn i tre skiftlag som bytter på å jobbe dagskift og kveldsskift, slik at det hver uke er ett skift som jobber kveld i bedriften? I en slik situasjon er det tre skiftlag, men to skift (dag og kveld), og de ansatte må jobbe kveldsskift, fra kl. 16 til kl. 23, hver tredje uke. Litt forenklet var dette situasjonen i dommen i AR 2019-22.
NNN-klubben i Leiv Vidar AS hadde gått med på å endre arbeidstidsordningen, slik at Leiv Vidar AS skulle kunne ha pølseproduksjon med lengre driftstid. Etter avtalen om ny arbeidstidsordning var inngått, oppsto det tvist om den nye arbeidstidsordningen ga rett til redusert ukentlig arbeidstid. Arbeidsretten kom til at innslaget på kveldsvakter, som ca. var en tredjedel av alle vaktene, ikke var tilstrekkelig til å få rett til redusert ukentlig arbeidstid. Ordningen måtte derfor defineres som «dagarbeidstid». Tillitsvalgtes lærdom var at før enighet om ny arbeidstidsordning, kan det være lurt å avklare om den gir rett til nedsatt ukentlig arbeidstid.
Et annet eksempel er dommen i AR-2016-10 Idun avd. Rygge. De ansatte skulle arbeide etter en seksukersplan med slike ukeskift: Dag-kveld-natt-dag-kveld-dag. Arbeidstiden ville fordeles med 54 % dagtid, 32 % kveldstid og 15 % natt-tid. Spørsmålet for Arbeidsretten var om dette kvalifiserte til nedsettelse av arbeidstiden til 35,5 timer per uke. Det forutsatte at arbeidstidsordningen ble ansett for å være «døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid», jf. punkt 3 bokstav b i arbeidstidsbilaget. Arbeidsretten la blant annet vekt på at det var et betydelig innslag av nattarbeid, at det var belastninger knyttet til innretningen på dag- og kveldsskiftene og betydelige variasjoner i arbeidstidens begynnelse og slutt. De ansatte fikk derfor rett til nedsatt ukentlig arbeidstid til 35,5 timer per uke.
De to dommene fra Arbeidsretten, sammen med flere andre dommer som gjelder arbeidstidsbilaget, viser at belastningen for de ansatte i den konkrete arbeidstidsordningen er et viktig vurderingstema for Arbeidsretten, men at tariffpartenes oppfatning av hva som var innholdet i de ulike definisjonene da arbeidstidsbilaget ble inngått i 1986, er vel så viktig. Det kreves derfor både en gravejobb i gamle dokumenter relatert til arbeidstidsbilaget og en konkret vurdering av den aktuelle arbeidstidsordningen for å kunne vurdere om en arbeidstidsordning kvalifiserer til nedsatt ukentlig arbeidstid.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
