Utvidet_stilling_merarbeid

Om saken

Arbeidstaker var fast ansatt i 30 % stilling som barnehagemedarbeider i bydel Alna med Oslo kommune som arbeidsgiver.  
 
I 2013 inngikk Oslo kommune en avtale med bemanningsselskapet Personalhuset (PSG) om innleie av arbeidskraft. I 2014 fikk arbeidstaker beskjed av arbeidsgiver om at merarbeid utover den faste stillingen på 30 % heretter måtte skje via PSG.
 
Fra 11. mars 2015 til 11. mars 2016 arbeidet hun i alt 975 timer som innleidi den samme barnehagen som hun jobbet i sin faste deltidsstilling. Dette tilsvarer om lag 50 % stilling.
 
Fagforeningen i bydel Alna krevde overfor Oslo kommune at arbeidstaker skulle ansettes fast i 80 % stilling (30% + 50%) med henvisning til arbeidsmiljøloven § 14-4 a. Oslo kommune avslo kravet. Saken ble deretter brakt inn for Tvisteløsningsnemnda. Nemnda avslo kravet. Begrunnelsen var at nemnda mente at arbeidstaker ikke hadde utført merarbeid for Oslo kommune. Det ble vist til at hun hadde sitt formelle ansettelsesforhold i PSG.
 

Tingrettens dom

Saken ble brakt inn for tingretten. Her påberopte arbeidstaker både arbeidsmiljøloven § 14-4 a og grunnbemanningslæren. Hun fikk medhold i at hun var ansatt i 80 % stilling med hjemmel i grunnbemanningslæren. Tingretten fant imidlertid ikke at det var grunnlag for verken erstatning eller etterinnmelding med riktig stillingsbrøk i kommunens tjenestepensjonsordning. Både arbeidstaker og Oslo kommune anket tingrettens dom.

Lagmannsrettens dom

For lagmannsretten anførte arbeidstaker tre grunnlag:

Prinsipalt: Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid, jf arbeidsmiljøloven § 14-4 a.

Subsidiært: Grunnbemanningslæren. Barnehagesektoren i bydelen har hatt et fast, stabilt behov for vikarer. Det er ikke forhold som taler imot at det var et reelt alternativ å øke grunnbemanningen i virksomheten.

Atter subsidiært: Felles/delt arbeidsgiveransvar.

Lagmannsretten ga arbeidstaker medhold i det prinsipale grunnlaget. Lagmannsretten la til grunn at bestemmelsen i § 14-4 a i utgangspunktet ikke får anvendelse ved innleie. Når lagmannsretten likevel ga arbeidstaker medhold, er det kort sagt begrunnet i følgende forhold:

• arbeidstaker faller reelt sett inn under den gruppen arbeidstakere som arbeidsmiljøloven § 14-4 a tar sikte på å styrke.
• Selv om arbeidstakers merarbeid formelt er blitt utført med PSG som arbeidsgiver, har hun reelt sett fortsatt å arbeide på samme måte for kommunen som hun gjorde før hun ble ansatt i PSG.
• Lovgiver har ikke sett for seg, og således ikke vurdert, at innleie ville bli benyttet overfor en deltidsansatt slik det er gjort i denne saken.
• Innleie harmonerer dårlig med arbeidsmiljølovens hovedregel om fast, direkte ansettelse i topartsforhold og lovens formål om å sikre trygge arbeidsforhold.
• Innleie harmonerer også dårlig med bestemmelsene i arbeidsmarkedsloven § 27 første ledd nr. 2.
• Innleie av en deltidsansatt harmonerer også dårlig med den vedtatte politiske målsetningen om flere i heltidsarbeid.

Irregulær konstruksjon

Samlet sett vurderte lagmannsretten innleiepraksisen overfor arbeidstaker som en «irregulær konstruksjon». Det kan neppe forstås på annen måte enn at lagmannsretten mener at innleie av deltidsansatte – til samme arbeidsoppgaver som utføres i det faste arbeidsforholdet – er en ulovlig omgåelse av arbeidsmiljøloven.

Erstatning og sakskostnader

Lagmannsretten tilkjente erstatning for arbeidstakers økonomiske tap på 480.000 kroner. Hun fikk også tilkjent oppreisningserstatning med 50.000 kroner. Hun fikk ikke medhold at hun skulle etterinnmeldes med riktig stillingsbrøk i Oslo kommunes tjenestepensjonsordning. Lagmannsretten mente at det var riktig å behandle dette som en del av erstatningsoppgjøret. Hun fikk påplusset erstatningen for sitt økonomiske tap med 15 %.

Lagmannsretten tilkjente fulle sakskostnader for ting- og lagmannsrett til arbeidstaker og LO som opptrådte som partshjelper.

Les dommen her.