Vårt samfunn baserer seg på at så mange som mulig arbeider, ikke bare av hensyn til seg selv men også av hensyn til felleskapet. Å stå i arbeid medfører også økt risiko for skader og sykdommer.
Ta året 2018 som eksempel; Ifølge SSBs nettsider ble det i 2018 rapportert inn 3,7 arbeidsulykker pr 1000 ansatte.
Reglene om yrkesskade og yrkessykdommer skal bøte på de negative økonomiske konsekvensene når først en skade/sykdom er pådratt, ved utbetaling av erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap og i forhold til rettigheter overfor NAV. I dette innlegget skal vi behandle arbeidsulykkene og hvilke krav som må være oppfylt for at hendelsen anses som en arbeidsulykke i lovens forstand.
Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe?
Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa!
Slik lovreglene er utformet, er det ikke alle typer risiko i arbeidslivet som gir grunnlag for yrkesskadeerstatning. En skade må ha bakgrunn i arbeidsulykke.
En arbeidsulykke må vanligvis oppfylle flere vilkår; skaden må ha skjedd ved utførelsen av arbeid i arbeidstiden og på arbeidsplassen.
En ulykke foreligger hvis en hendelse har skjedd plutselig og uventet, typisk situasjoner hvor en arbeidstaker sklir og faller på jobben eller skader forårsaket av maskiner eller verktøy. I de nevnte situasjonene er ulykkesmomentet fremtredende.
En yrkesskade kan også foreligge i tilfeller hvor det etter dagligtalen ikke foreligger en ulykkessituasjon. Dette omtales gjerne som det avdempede ulykkesbegrepet. Typiske eksempler vil være skade pådratt ved utførelse av arbeid på trange plasser og i en vanskelig arbeidsstilling. Kravet om ulykke medfører i realiteten at en god del skader påført på arbeid faller utenfor yrkesskadereglene.
Tunge løft over tid som forårsaker ryggproblemer oppfyller for eksempel ikke kravet til arbeidsulykke. Slike og andre belastningsskader/slitasjeskader kan medføre helseplager som kan være mer alvorlige enn de som springer ut av en ulykkessituasjon, men arbeidstakere er ikke beskyttet mot de økonomiske følgene av belastningsskader. Det har flere ganger blitt vurdert om belastningsskader bør omfattes av yrkesskadedekningen, men ingen endringer har foreløpig skjedd.
For sykdommer som utvikler seg over tid på grunn av forhold på arbeidsplassen, som for eksempel lungekreft som følge av asbest, gjelder det derimot egne regler. En rekke yrkessykdommer kan gi grunnlag for erstatning og trygd. Hvilke sykdommer som anses som yrkessykdom, er regulert i lov og forskrift. Sykdommer som ikke er blant de som er listet opp i loven/forskriftene faller i utgangspunktet utenfor dekningsområdet.
Hvis det ikke foreligger et typisk ulykkesmoment må det påvises spesielle forhold ved situasjonen for at skaden kan godkjennes som yrkesskade, f.eks. at gjenstanden den ansatte skal løfte er betydelig tyngre enn arbeidstakeren kunne regne med. Det kan også ha skjedd noe uventet ved gjennomføringen av arbeidsoppgaven. I omsorgsyrker kan det typisk dreie seg om skader forårsaket av utagerende pasienter/brukere, eller arbeidet kan ha vært utført under tids- og arbeidspress med skade som resultat. Den ansattes erfaring kan også spille en rolle. Har den ansatte ikke utført den aktuelle arbeidsoppgaven tidligere, kan det lettere tale for å akseptere skaden som yrkesskade. Hva slags skade som er pådratt kan også få betydning, og atypiske skader godkjennes oftere enn andre skadetyper.
I mange saker må det derfor gjøres en komplisert og sammensatt vurdering før det kan konkluderes om det foreligger en arbeidsulykke, og dermed en yrkesskade.
Den juridiske grensedragningen fremstår ikke alltid særlig logisk. Det er derfor viktig å melde inn så og si enhver skade som er pådratt mens man er på jobb, og overlate til NAV eller forsikringsselskapet å ta en vurdering av om vilkårene er oppfylt.
Etter folketrygdloven § 13-6 kan en yrkesskadet person ha krav på menerstatning for ødelagt livsutfoldelse. Folketrygden gir videre gunstigere utmåling og høyere utbetaling av blant annet arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ved yrkesskade. Forsikringsselskapet dekker også påført inntektstap, og en standardisert erstatning for framtidig inntektstap. I tillegg skal utgiftsdekning og eventuell menerstatning utbetales etter reglene i yrkesskadeforsikringsloven.
I utgangspunktet skal en yrkesskade etter folketrygden også anses som yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Det er imidlertid enkelte forskjeller i regelsettene. Arbeidsgiver kan også ha tegnet tilleggsforsikringer som går lenger, eller dekker skader som faller utenfor lovens regler.
Det er viktig å sørge for å få registrert skaden som yrkesskade og få gjennomført legekontroll umiddelbart, også om det ikke skulle foreligge nevneverdige symptomer til å begynne med. Ved kontakt med lege er det viktig ikke bare å angi symptomer. Det som skrives i skademeldingen og i legejournalen er bevis som normalt blir tillagt meget stor vekt ved en senere tvist. I mange tilfeller er derfor vårt råd at medlemmet bør kontakte tillitsvalgt eller forbundet for å få bistand til å beskrive skadehendelsen så detaljert og presist som mulig.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
