Rikslønnsnemnda ga ikke LO Stat medhold i hovedkravet om fire likelydende tariffavtaler i staten, og LO Stat dømmes inn på avtalen YS sa ja til i årets tariffoppgjør. – Skuffende, men målet er fortsatt å få til en likelydende avtale som ivaretar alle ansatte, sier nestleder i LO Sissel Skoghaug.
LOs krav i årets tariffoppgjør i staten var økt kjøpekraft for alle og en rettferdig fordeling av lønna, gjennom fire likelydende tariffavtaler for alle.
– Årets lønnsoppgjør vil sikre økt kjøpekraft til våre medlemmer i staten, men det er klart vi er skuffet over vedtaket i Rikslønnsnemnda. Ett av våre hovedkrav var at alle ansatte i staten skal ha én likelydende avtale.
Skoghaug viser til at to ulike avtaler har åpnet for en ulik lønnsutvikling over tid, og større lønnsforskjeller.
– Med to ulike tariffavtaler blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig. Vi kan ikke ha det slik at ansatte på samme arbeidsplass, med samme utdannelse, samme stilling og like arbeidsoppgaver skal ha ulike lønns- og arbeidsvilkår, sier Skoghaug.
Årets lønnsoppgjør i staten handler mer om overordnede prinsipper enn penger.
Staten, som arbeidsgiver, ønsket fire likelydende avtaler i tariffområdet og kom til enighet med YS Stat og LO Stat. Akademikerne og Unio tviholder på sine avtaler, som de inngikk i henholdsvis 2016 og 2022. De gikk derfor til streik over spørsmålet i slutten av mai. Streikene ble avbrutt i tvungen lønnsnemnd.
Etter at LO-medlemmene i staten stemte nei til meklingsresultatet, valgte LO Stat å ikke gå ut i streik, men be om frivillig mekling. Rikslønnsnemda har behandlet disse tre sakene under ett i november, og nå er dommen klar.
I kjennelsen fra Rikslønnsnemnda slås det fast at skal være to avtaleområder i staten.
LO dømmes inn på avtalen YS ble enig med staten om i vårens oppgjør, mens Unio og Akademikerne får fortsette med den avtalen de allerede har.
Sissel Skoghaug understreker at Rikslønnsnemda signaliserer at de anerkjenner statens og LOs behov for fire likelydende avtaler og oppfordrer partene til å løse dette i neste tariffoppgjør.
– Flertallet i Rikslønnsnemnda er klar på at det overordnede målet må være å komme fram til likelydende avtaler, og setter i realiteten en frist for partene frem til 2026-oppgjøret med å få det til, sier Skoghaug og legger til:
– Dette er noe å bygge videre på. LO kommer derfor til å fortsette å kjempe for rettferdige arbeidsvilkår og at vi i fremtidige oppgjør skal ha like tariffavtaler i staten.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
