Arbeidstakerne skal ha sin en del av verdiskapinga, også i usikre tider.
LO-familien sto samlet bak kravet om økt kjøpekraft og at arbeidstakerne skal ha sin del av verdiskapinga, da lønnsoppgjøret ble sparket i gang fredag 14. mars.
– Vi lever i usikre tider med økonomisk uro. Det er viktig å huske at det også betyr usikre tider for arbeidsfolk. Folk trenger trygghet og stabilitet, og da må arbeidstakere få sin andel av kaka, også når det er usikre tider. Hvis ikke setter vi frontfaget i fare, sa Peggy Hessen Følsvik da forhandlingene med NHO begynte.
Hun la til at lønnsoppgjøret handler om mer enn bare kroner og øre. Det er en viktig mekanisme for å opprettholde tilliten i samfunnet og forhindre økende ulikhet, som kan bryte ned tilliten mellom folk og politikere. Det er ikke mindre viktig i krevende tider.
Lønnsoppgjøret motvirker ulikhet
- Lønnsoppgjøret er en av de viktigste mekanismene vi har for å motvirke økende ulikhet i Norge. I dårlige tider sørger lønnsoppgjøret for at bedriftene ikke må betale høyere lønnstillegg enn de har råd til, og i gode tider sikrer det at overskuddene deles med arbeidstakerne som har skapt overskuddene, sa Følsvik og la til:
– Industrien går så det griner. Det er rom for et godt og solid lønnsoppgjør, som gir økt kjøpekraft.
Styrke kjøpekraften
LO går inn i lønnsoppgjør et med krav om økt kjøpekraft for alle medlemmer, fordi det er store overskudd i konkurranseutsatt industri, som skal fordeles rettferdig.
– For LO er det viktig å ta hensyn til bedriftenes konkurranse- og investeringsevne, samtidig som vi sikrer folk den kjøpekraften det er rom for.
LO mener det er rett og rimelig at overskuddene fordeles rettferdig, og det handler om mer enn bare det økonomiske. Rettferdig fordeling er viktig for å opprettholde tilliten i samfunnet.
– Flere steder i verden ser vi økende tendenser til at tilliten mellom folk svekkes. I USA har amerikanske arbeidstakere har tapt kjøpekraft over 50 år, mens de rikeste har blitt rikere. Det er en utvikling vi ikke ønsker i Norge, la hun til.
Lønnsomheten i industrien er svært god. I tråd med Frontfagsmodellen er hovedkravet for lønn derfor økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Høy levekostnadsvekst gjennom en årrekke innebærer at vi gjennom kravene særlig vil prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn.