Dette påvirker LOs krav i årets lønnsoppgjør

Hvem bestemmer hva LO skal kreve?

I forkant av hvert lønnsoppgjør vedtar LO sin «inntektspolitiske uttalelse». Denne uttalelsen definerer hvilke krav LO går inn i årets lønnsforhandlinger med. Kravene vedtas av LOs representantskap og baserer seg på hvordan det står til med norsk økonomi generelt, og hvor god lønnsomheten er i norske industribedrifter spesielt. For LO er det alltid viktig å kjempe for at arbeidstakerne får en rettferdig andel av overskuddene som skapes i industrien gjennom lønnsoppgjøret. Anslagene fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) danner et viktig grunnlag når LOs representantskap skal vedta sine krav. TBU, hvor både arbeidstakerne og arbeidsgiverne er representert, beregner årlig et felles virkelighetsbilde som alle partene skal kunne føre forhandlinger på grunnlag av. For 2025 har TBU anslått at prisveksten vil være på om lag 2,5 prosent.

Hva påvirker LOs lønnskrav?

LO kjemper for at Norge skal være et likestilt samfunn med små forskjeller, høy yrkesdeltakelse, få arbeidsledige, gode offentlige velferdsordninger og at vi har arbeidsplasser og bedrifter med høy grad av omstillingsevne og innovasjon, som er i stand til å hevde seg på verdensmarkedet. På den måten sikres norske arbeidsplasser over tid, samtidig som arbeidsfolk kan leve trygge og gode liv.

Derfor ligger noen prinsipper alltid til grunn for LOs lønnskrav.

• Frontfagsmodellen danner grunnlaget for måten vi forhandler lønn på i Norge. Industrien er det vi kaller frontfaget. Fordi norske bedrifters konkurransekraft er avgjørende for å bevare norske arbeidsplasser er det arbeidsgiverne og arbeidstakerne innenfor konkurranseutsatt industri som forhandler først. Resultatet av deres forhandlinger definerer deretter rammene for forhandlingene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i alle andre deler av arbeidslivet.  
• Lønnsomheten i norske industribedrifter, den såkalte lønnsevnen, danner grunnlaget for lønnskravet LO stiller på vegne av arbeidstakerne. Det er et viktig mål at lønnsoppgjørene skal bidra til at bedriftenes lønnskostnadsandel, altså andelen av verdiskapingen som går til arbeidstakerne, er stabil over tid. Når det er store overskudd i industrien, skal med andre ord også arbeidstakernes lønnstillegg opp. Ellers vil en større andel av verdiskapingen tilfalle eierne. I så fall øker ulikheten og modellen settes på prøve.

Norges Banks pengepolitikk skal sørge for en stabil inflasjon i norsk økonomi. Inflasjonsmålet som de styrer etter danner imidlertid ikke grunnlaget for hvilken lønnsvekst som er riktig for norske arbeidstakere, til tross for at arbeidsgiverne hevder det fra tid til annen. Arbeidstakernes lønnsvekst må ikke holdes nede for å holde prisveksten og rentene i sjakk, og har ikke betydning for LOs lønnskrav.

Arbeidsfolk skal ikke straffes for denne ansvarligheten med trusler om renteøkninger, hverken fra Norges Bank eller Norsk industri.

Det regjeringsoppnevnte Holden 4-utvalget slo i 2023 fast at frontfagsmodellen forhindrer at prisstigning importert fra utlandet slår ut i såkalte pris- og lønnsspiraler. Frontfagsmodellen skal ikke stoppe utenlandske priser fra å slå over i norske priser, men hindrer altså at de får feste seg og utvikle seg til pris- og lønnsspiraler.

Hva preger norsk økonomi i 2025?

Nå går startskuddet for årets lønnsoppgjør, og LOs representantskap har samlet seg om å kreve økt kjøpekraft. Dette kravet er det flere gode begrunner for:

• Lønnsandelen har gått betraktelig ned de seneste årene. Historisk har bedriftenes lønnsandel ligget på rundt 81 prosent. Men fra 2019 har arbeidstakernes lønnsandel falt til litt over 70 prosent. Dette betyr at andelen av verdiskapingen som har gått til arbeidsgiverne har økt betydelig de siste fire årene. Det er uholdbart i lengden og undergraver frontfagsmodellen.
• Hele laget skal med. I tillegg til økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg har LOs representantskap samlet seg om at LO «særlig vil prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn».
• Samtidig er det urolige tider. Det innebærer at store overskudd raskt kan snu til underskudd. En svekket kronekurs, er en del av dette bildet. For det andre, innebærer urolige tider og økte omstillingskrav at det er behov for store investeringer i industrien vår.  Da må det være igjen nok overskudd i bedriftene til å sikre dette. LOs lønnskrav tar derfor høyde for at bedriftene fortsatt skal kunne håndtere både uro og omstilling.
• Samtidig må det være et spleiselag:Det er ikke utelukkende arbeidstakerne som skal betale for dette. Denne ansvarligheten fra LO sin side hviler på en dyp anerkjennelse av frontfagsmodellen som svært gunstig for norsk økonomi, norske arbeidstakere og norsk industri. Det hviler også på en tillit til at overskuddene som eierne blir sittende igjen med skal gå til nødvendige reinvesteringer – ikke til lederbonuser og ekstraordinære utbytter til eierne.
• Lønnsoppgjøret kan ikke, og skal ikke, ta ansvaret for den økonomiske politikken. Det er renta som må bære ansvaret for bråstopp i boligbygging og krise i byggenæringen. Den rentepolitikken har NHO applaudert og kan ikke belastes lønnsoppgjøret. Det er industrien som setter normen i lønnsoppgjørene. Det er ikke hotellene eller byggenæringen. I modellen vår har lønnsdannelsen ansvaret for industriens konkurranseevne og den økonomiske politikken må ivareta behovene til øvrig nærings- og arbeidsliv.

LOs krav for 2025 ble vedtatt 18. februar: «Lønnsomheten i industrien er svært god. I tråd med frontfagsmodellen er hovedkravet for lønn derfor økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Høy levekostnadsvekst gjennom en årrekke innebærer at vi gjennom kravene særlig vil prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn.» Eller som LO-leder Peggy Hessen Følsvik oppsummerte det fra scenen da LOs inntektspolitiske uttalelse var vedtatt: – Vi skal ha vår del av kaka. Så enkelt er det.

Hele LOs inntektspolitiske uttalelse finner du her.