Folk flest fikk økt kjøpekraft i 2024

I fjor ble årslønnsveksten fra 2023 beregnet til 5,3 prosent i industrien. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn avtalt under tariffoppgjøret i industrien i fjor, hvor den såkalte rammen etter frontfagsoppgjøret endte på 5,2 prosent. For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2023 til 2024 var 5,7 prosent.

– Dette viser at frontfagsrammen følges i alle de store forhandlingsområdene. Avvik vil alltid forekomme, og for eksempel vekst i uregelmessige tillegg viser kun at det er høy aktivitet i deler av økonomien, som forsvaret og leverandørindustrien, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Vekst i kjøpekraft

For 2024 var lønnsveksten høyere enn prisveksten og det innebærer en kjøpekraftsvekst. Det er positivt.

Det betyr at arbeidstakere med en slik lønnsvekst, fikk en økning i reallønn, altså lønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra, på 2,5 prosent og en økning på 2,4 prosent etter skatt.

Ifølge Bjørnstad er det viktigste tallet inn mot årets forhandlinger lønnskostnadsandelen, som har falt flere år på rad og nå ligger på 72,2 prosent, betydelig under det historiske gjennomsnittet på 81 prosent.

Høy lønnsomhet

Lønnsomheten i industrien er fortsatt på rekordhøye nivåer. Vi vet at industrien står overfor store omstillingsutfordringer og at kronekursen er ustabil.

– Dette er det viktigste tallet inn mot lønnsforhandlingene. Arbeidstakerne skal ta del av overskuddene i næringslivet. Vi vet at industrien står overfor store omstillingsutfordringer og kronekursen er ustabil. Men likevel må overskuddene fordeles rettferdig, sier han.

Samtidig er også LO klar over at bedriftene står overfor svært usikre tider og at den internasjonale uroen gjør det krevende for dem. Det vil LO også ta hensyn til i forhandlingene.

Fjorårets oppgjør traff godt

TBU-tallene beskriver også det økonomiske utgangspunktet partene skal forhandle ut fra for dette året. Det er viktig for å vite hva slags krav det er fornuftig å stille og hva det er mulig å oppnå.

Når partene går inn i forhandlinger er det viktig å ha klart for seg hvordan det gikk i året som har gått. Ble lønnsveksten slik de ble enige om, og hvordan ble kjøpekraften og fordelingen til slutt?

LO-økonom Tiril Halvorsen mener dette viser at frontfagsmodellen fungerer som den skal.

– Tallene for 2024 viser at fjorårets lønnsoppgjør traff godt og at de andre forhandlingsområdene har fulgt den samme rammen for lønnsveksten i fjor. Det betyr at frontfagsmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen fungerer som den skal, sier LO-økonom Tiril Halvorsen.