Mens arbeidstakernes lønninger har stagnert, velferdsstatene bygges ned og de økonomiske ulikhetene har eskalert, skylles hundrevis av milliarder dollar inn i skatteparadiser fra de store multinasjonale selskapene.
Arbeiderbevegelsens viktigste formål er å fremme arbeidstakernes interesser gjennom å skape og ivareta gode samfunn. Det inkluderer selvsagt å sørge for et godt arbeidsliv, men det handler også om konkrete økonomiske og sosiale goder, og styrking av sentrale verdier for et samfunn som demokrati, frihet og solidaritet. Rettferdig fordeling og utjevning av samfunnets ressurser og makt er fundamentalt. Økende ulikhet er vår desidert største samfunnstrussel - og i steil motstrid til vårt formål og arbeid. Hovedproblemet er at det globale skattesystemet ikke er rustet til å motvirke kapitalflukt og redusere ulikhet både i og mellom land.
Selv om ingen har den fulle oversikten på grunn av hemmelighold av eierskap og transaksjoner, har kunnskapen økt og det er estimert at skatteparadis kan ha blitt tilført så mye som det dobbelte av verdien av hele EUs bruttoprodukt. Skandaler og lekkasjer som Panama Papers har gitt et bilde på hva som skjer.
Arbeiderbevegelsen spiller en sentral rolle for å koordinere og organisere arbeidstakerne for et rettferdig skattesystem
I all oppmerksomheten knyttet til skandalene blir det ofte oversett at arbeidstakerne er de største taperne: Når selskaper flytter overskuddet sitt til lavskatt- og høyhemmelighetsland, flytter de ressurser bort fra stedene der arbeidet utføres. Dette gjøres for å vise de nasjonale skattemyndighetene at det ikke er noe overskudd å skattlegge. Det er også hendig å vise arbeidere og fagforeninger at det ikke er overskudd å øke lønningene med. Den samme logikken brukes ofte for å rettferdiggjøre nedskjæringer i stillinger.
For det andre har arbeidstakerne i flere tiår blitt fortalt at det rett og slett ikke er nok penger til å finansiere offentlige tjenester på riktig måte. Når selskaper unndrar skatt, tvinger de privatisering, kutt i utdanning, helse og offentlig bolig, stagnasjon i lønningene i offentlig sektor, innføring av ‘brukerbetaling’ for offentlige goder og økende serviceavgifter. Alt dette rammer arbeidere hardt. Ettersom de rike betaler mindre og mindre skatt, skifter skattemiksen til arbeidere og småbedrifter gjennom økt avhengighet av inntektsskatt og forbruksavgifter.
Når arbeiderne ikke får sin andel av globaliseringens gevinster leder dette til berettiget forvirring, opprør og sinne – konsekvenser er velgerflukt fra partier som ønsker å løse problemet til «sterke ledere» med populistiske politiske budskap som ofte står i tospann med økonomiske interesser. Skatteunndragelse undergraver også økonomisk utvikling. Det er veldig problematisk - og motstridende til den norske modellen - at store selskaper bruker mer tid og ressurser på å omgå skatteregler enn å øke produktiviteten i produksjonen.
Arbeiderbevegelsen spiller en sentral rolle for å koordinere og organisere arbeidstakerne for et rettferdig skattesystem. Forslaget om skattekonvensjon i FN kommer fra årevis med arbeid og press fra sivilsamfunnsorganisasjoner.
Det internasjonale skattenettverket i fagbevegelsen jobber sammen med andre deler av sivilsamfunnet med å fremme skattereformer som gagner arbeidstakere. Gjennom internasjonal koordinering innhentes, samles og deles kunnskap og informasjon, ressurser organiseres for påvirkningsarbeid og det legges til rette for sosial dialog og partssamarbeid der fagforeninger kan bidra til politikkutforming med regjeringer, regionale og internasjonale institusjoner.
Søkelyset er rettet mot flernasjonale selskaper som benytter seg av smutthullene i skattereglene: Flernasjonale selskaper må:
Det vil bidra til å anerkjenne arbeidskraftens essensielle rolle i profittskapingen, sikre rettferdig bidrag til å finansiere offentlige tjenester, og åpen rapportering vil gi arbeidstakere mulighet til å se at reformene faktisk fører til mer rettferdig beskatning og slutt på skatteunndragelse.
LOs standpunkt er at Norge har et ansvar for å være en progressiv stemme i det internasjonale skattearbeidet. Prioritering av både det nasjonale og internasjonale arbeidet mot skatteflukt og aggressiv skattetilpasning er avgjørende for å ivareta og styrke skattesystemets legitimitet.