Behov for mer ekspansiv finanspolitikk

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bygningsarbeider som bærer materialer.
Byggenæringen sliter med lavere aktivitetsnivåer og boliginvesteringene opplevde det største fallet siden bankkrisen.

Behov for mer ekspansiv finanspolitikk

I dag la LOs samfunnspolitiske avdeling fram konjunkturutsiktene, med prognoser for norsk økonomi de neste årene. Arbeidsledigheten øker fortsatt, og det er behov for en aktiv inkluderingspolitikk.

Økonomi og samfunn

Byggenæringen sliter med lavere aktivitetsnivåer og boliginvesteringene opplevde det største fallet siden bankkrisen. Inflasjonen går ned både innenlands og utenlands, og våre beregninger viser at inflasjonen vil reduseres ned til under sentralbankens mål på 2 prosent i 2027.

Les også: Ansvarlig budsjett med riktig retning

– Denne situasjonen tilsier at det er behov og rom for en mer ekspansiv finanspolitikk, der det særlig kan legges mer vekt på en aktiv inkluderingspolitikk for å få flere inn i arbeidslivet, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad

Det har vært reist spørsmål om ikke også finanspolitikken bør strammes inn i en situasjon med høy importert prisvekst. Argumentet er at en raskere nedbremsing av norsk økonomi kunne gitt lavere rente. Dette er imidlertid en svært skadelig økonomisk politikk. Norges Banks rentepolitikk har allerede en altfor sterk innstrammede virkning på arbeidsmarkedet, og folks familieøkonomi er hardt rammet.

Les også: Nødvendig satsing på sykehus

– En innstramming i finanspolitikken ville satt målet om full sysselsetting til side, rammet de svakeste på arbeidsmarkedet enda hardere og satt norsk økonomi i en svært sårbar situasjon.

Tilliten til den økonomiske politikken ville falt enda mer, og oppslutningen om frontfagsmodellen ville blitt truet. Dette er grundig beskrevet i frontfagsmodellutvalget og regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitikken advarte sterkt mot en slik finanspolitikk.

Frontfagsmodellen hindrer lønns- og prisspiraler

LOs vurdering har hele tiden vært at den norske renten styres etter innenlandske forhold. Når inflasjonen kommer fra utlandet, bør derfor norsk rente ikke økes, og midlertidig svakere kronekurs bør ikke tillegges særlig stor vekt. Frontfagsmodellen hindrer at det utvikler seg lønns og prisspiraler i Norge, selv om både høy prisvekst i utlandet og svak krone gir kortsiktig høyere prisvekst her hjemme.

I Norges Banks forrige pengepolitiske rapport understrekes det at sentralbanken skal legge stor vekt på sysselsettingen – også i situasjoner der inflasjonen avviker mye fra målet. Dette er en tydeliggjøring av betydningen av sysselsettingen, og det at verdt å merke seg at sentralbanken selv understreket dette i framleggingen av strategien. LO mener at endringen i Norges Bank strategi bør få praktisk betydning for rentesettingen.

- Samfunnsnotat 2/2024: Konjunkturutsiktene