2023 har vært et tøft økonomisk år for mange av LOs medlemmer, med dyrtid og høye renter. For norsk eksportindustri peker pilene derimot oppover. Om verdiene ikke omfordeles til arbeidstakerne i dette lønnsoppgjøret, kan vi risikere at dyrtiden slår ut i økt ulikhet.
Utviklingen i norsk økonomi i 2023 var preget av økte renter og høy prisstigning, som har rammet privatøkonomien hardt. Både prisstigningen og rentehevingene rammer skjevt, og det er særlig grupper som fra før har dårlig økonomi som er utsatt.
– Folk har nå en rentebelastning som ligger på det høyeste nivået siden bankkrisen tidlig på 1990-tallet. Enorme renteutgifter på toppen av de høye prisene, har ført til at mange nå har store problemer med å få hverdagsøkonomien til å gå rundt.
Arbeidsledigheten skal ikke brukes som et virkemiddel for å få ned inflasjonen. Den økonomiske politikken må spille på lag med lønnsdannelsen for å holde flest mulig i jobb og sikre arbeid til alle. For Norges Bank må dette bety å føre en rentepolitikk som legger til grunn en lang tidshorisont for inflasjonsmålet, på den måten skånes arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen får tid til å virke. For statsbudsjettet betyr dette å kompensere for dyrtiden og prioritere de svakeste.
– Renta er et sløvt våpen i kampen mot inflasjon som har opphav i utenlandske forhold. Det er store kostnader ved redusert kjøpekraft og økt arbeidsledighet, samtidig som rentehevingene har en liten effekt på å få ned den importerte inflasjonen, sier Bjørnstad.
Høy internasjonal prisvekst har gitt oss økte kostnader og økte inntekter. Den norske lønnsdannelsen sikrer at de økte inntektene ikke konsentreres hos eierne, men fordeles utover til arbeidstakerne. Partene i arbeidslivet har et ansvar for dette, og lønnsdannelsen kan motvirke at dyrtiden slår ut i økt ulikhet. Lønnskostnadsandelen i industrien er på et svært lavt nivå, noe som viser at lønnsevnen er god og at alternativet til at arbeidstakerne får økt reallønn er at eierne øker sin andel av overskuddet.
Samtidig sikrer frontfagsmodellen at en slik lønnsøkning ikke fører til lønns- og prisspiraler. Det skyldes at lønnskravene settes ut fra industriens lønnsevne, og ikke innenlandsk inflasjon. Selv om økte lønnsutgifter vil gi prisøkninger i første runde, så sikrer den norske lønnsdannelsen at prisveksten ikke får feste fordi den ikke påvirker industriens lønnsevne i neste runde. Det regjeringsoppnevnte Frontfagsmodellutvalget var enstemmig når det slo fast at frontfagsmodellen motvirker at inflasjonen fester seg, selv med lav arbeidsledighet.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
