Norges Bank reviderer strategi: skal ta hensyn til jobbene til folk

– Dette er en stor seier for det synspunktet LO har fremmet i lang tid, og svært viktig for folk flest som har måttet ta opp høy gjeld for i det hele tatt å kunne delta i det norske boligmarkedet. De har blitt uforholdsmessig straffet for det gjennom rentepolitikken, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Les også: Derfor mener LO Norges Banks rentepolitikk er feil

– Det er dette som har vært LO sitt budskap hele veien, siden mandatet ble vedtatt av Stortinget har det vært usikkerhet knyttet til hvordan det tolkes av Norges Bank, og vi har understreket viktigheten av at sysselsettingen tillegges stor vekt når rentebeslutninger skal tas.

LOs kritikk har gått ut på at Norges Bank sin tidligere tolkning av mandatet har gitt for kraftige renteøkninger for folk flest.

Les NRK-saken: LO jubler etter oppdatering fra Norges Bank

Alle er enige om at inflasjonen skal ned – spørsmålet er hvor raskt. Om Norges Bank øker renta kraftig, så vet vi at det dytter folk ut i arbeidsledighet. Først skaper det store problemer for folks familieøkonomi, og i neste rekke begynner bedrifter å permittere og nedbemanne. Det ser vi allerede i byggenæringen, og i tillegg til ledighet er konsekvensen at det ikke bygges boliger.

– Vårt budskap har hele tiden vært at med et lenger tidsperspektiv så vil den importerte inflasjonen komme ned av seg selv, og lønnsdannelsen sikrer at vi ikke får lønns- og prisspiraler i mellomtiden, sier Bjørnstad.

Frontfagsmodellutvalget ble ledet av Steinar Holden og leverte sin rapport i 2023. Der slo de fast at «Med et godt samspill i den økonomiske politikken og en koordinert lønnsdannelse vil arbeidsmarkedet kunne tåle et høyt sysselsettingsnivå uten at det gir høy lønnsvekst som bidrar til varig høy prisvekst».

– For at det samspillet skal fungere, er vi nettopp helt avhengige av at Norges Bank tolker mandatet sitt på en slik måte at de legger stor vekt på sysselsettingen, ifølge Bjørnstad.

Grunnen til at vi kan unngå lønns- og prisspiraler i Norge, er at frontfagsmodellen fungerer som en stabiliserende faktor. Lønnskravene skal sikre arbeidstakerne sin andel av verdiskapingen, og settes blant annet utifra produktivitetsveksten i industrien. Forventninger til fremtidig inflasjon er ikke en del av lønnskravene, og dermed motvirker lønnsdannelsen at pris- og lønnsspiraler får feste. Selv om høy lønnsomhet i industrien gir lønnsvekst et år, så vil ikke forventninger om inflasjon bidra til at priser og lønninger presses oppover i neste runde.

Den norske lønnsdannelsen har blitt utarbeidet med mål om å sikre full sysselsetting. Frontfagsmodellutvalget slår fast at i Norge har koordinering gjennom frontfagsmodellen over tid bidratt til at vi har klart å holde høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og lavere ulikhet enn i de aller fleste andre land. En årsak til dette er at høy etterspørsel i økonomien ikke gir samme utslag i høye lønnskrav. Lønnskravene settes utifra lønnsomheten og konkurranseevnen i industrien. Som Frontfagsmodellutvalget slo fast er hovedhensikten med en slik modell å sikre at lønnsveksten i økonomien er i samsvar med hva konkurranseutsatt sektor tåler over tid, men også å forhindre at konkurranse om arbeidskraften presser opp lønnsveksten.

Dermed bidrar lønnsdannelsen til å hindre at endringer i enkeltpriser veltes over i pris- og lønnsspiraler. Frontfagsmodellutvalget slår fast at ved negative hendelser, som for eksempel et kostnadssjokk til økonomien, bidrar frontfagsmodellen til å redusere kostnadsveksten gjennom fleksibilitet i reallønningene, slik at behovet for å sette opp renten er mindre enn det ellers ville vært. Med et godt samspill i den økonomiske politikken vil inflasjonen enklere kunne bringes ned mot målet uten å gå veien om en stor økning i arbeidsledigheten, ifølge utvalget.

Roger Bjørnstad forventer derfor at endringen i Norges Bank strategi får praktisk betydning for rentesettingen. Manglende vektlegging av sysselsetting har vært en grunnleggende årsak til LOs kritikk.