I dette notatet ser vi på hvordan Solberg-regjeringenes kutt i en del velferdsytelser som hver for seg ikke nødvendigvis trenger være så store, til sammen gir et bilde av en mer restriktiv velferdspolitikk.
Vi ser nærmere på innstramminger i uføretrygden, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og overgangsstønaden. Tankegangen ser ut til å være at strammer man inn styrkes arbeidsinsentivene og folk velger å jobbe. Det er vanskelig å få øye på en slik effekt. Vi ser nå en økning i antallet uføre og sosialhjelpsmottakere. Det er sårbare grupper, som de med liten utdanning, som i første rekke rammes. Sammen med skatte- og avgiftslettelser til de bedrestilte, gir dette bildet av en omvendt «Robin Hood-politikk», som bryter med likhetsidealer i den norske modellen for økonomisk og politisk organisering.
Trykk her for å lese hele notatet: Samfunnsnotat nr 7/19 Hardere i klypa