Dette betyr pensjonsforliket for deg

Folk lever lenger, det er bra. Som en konsekvens av dette, står de aller fleste også lengre i jobb. Om man står i jobb ved 62 år, så fortsetter de fleste å jobbe noen år til.

Fordi folk lever lenger, skal også den opptjente pensjonen fordeles på flere leveår. Kort sagt betyr det at hvis du pensjonerer deg 67 år gammel og ditt alderskull har en forventet levealder på 87 år, skal pensjonen fordeles over 20 år. Lever ditt årskull lenger enn de som er født før deg, må du enten jobbe lenger eller så blir pensjonen lavere.

Les også: Spørsmål og svar om pensjonsforliket.

Det er dette som kalles levealdersjustering. Det ble innført allerede i 2011. Det har ikke vært et tema om det prinsippet skal endres denne gangen og det er bred oppslutning på Stortinget om at når levealderen øker, så må vi stå lenger i jobb.

Pensjonsalderen øker gradvis

Partiene på Stortinget har blitt enige om at pensjonsalderen øker med én måned per årskull fra og med 1964-kullet. Det betyr at for de som er 60 år i år, er den laveste aldersgrensen for når det er mulig å gå av med pensjon ved fylte 62 år og én måned.

Dette fortsetter gradvis frem til og med 1973-kullet, som da tidligst kan gå av med pensjon når de er 63 år. Deretter skal forliket evalueres.

Pensjonsforliket styrker pensjonen til de svakeste

Generelt er endringene i pensjonsforliket slik at de styrker pensjonen til de svakeste gruppene. De som er uføre, de som får minstepensjon og de som er nødt til å gå av tidlig får nå en bedre pensjon. Alle disse gruppene er nå sikret en bedre pensjon.

LO-gjennomslag: Slitertillegg

LO har fått gjennomslag for et slitertillegg, som vil gjøre det mulig for de som ikke kan stå lenger i jobb, men som ikke kvalifiserer til å bli ufør, til å gå av tidlig med en anstendig pensjon. Det er viktig.

Dette slitertillegget har en verdi på 30 000 kroner i året, eller 0,25 G, for de som slutter ved tidligste avgangsalder.  Det vil være livsvarig og beløpet økes årlig på samme måte som annen pensjon. For de aller fleste som ønsker å gå av med et slitertillegg, utgjør dette en økt pensjon på mellom 10 og 13 prosent.

– De aller fleste vil merke lite til disse forbedringene, men for dem det gjelder er det svært viktig. Skal vi ha en bred oppslutning om pensjonssystemet framover, må alle grupper få en god nok pensjon, sier LOs nestleder Steinar Krogstad.

– En forutsetning for at aldersgrensen kan økes videre, er at arbeidslivet må ha blitt bedre sier LOs nestleder Steinar Krogstad.

Dette betyr forliket for de enkelte aldersgruppene:

1953-kullet: – Ingen endring av aldersgrenser for deg, men hvis du er ufør vil du få en bedre alderspensjon. Forliket sørger for å rette opp igjen forverringen av uføres alderspensjon som de borgerlige partiene kom med. Det såkalte skjermingstillegget gjeninnføres, slik at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen.

1963-kullet: Du kan nå først gå av når du er 62 år og én måned, dersom du har tjent opp nok pensjon til å gå av tidlig. Dersom du ikke kan jobbe lenger kan du få slitertillegget på ca 30 000, noe som vil være nok til at mange har mulighet til å gå av tidlig. Dersom du kan og vil jobbe lenger, vil du få en vesentlig høyere pensjon livet ut, enn om du går av ved 62 år og én måned. 

1973-kullet: Det tidligste du kan gå av er 63 år, og dermed få et slitertillegg. Har du rett på AFP skal du også kunne få dette.

1983-kullet: LO har fått gjennomslag for en omfattende evaluering om ti år. Da har aldersgrensene økt med ett år, og vi må se på konsekvensene før nye endringer kan skje.

– En forutsetning for at aldersgrensen kan økes videre, er at arbeidslivet må ha blitt bedre. Først da kan Stortinget ta en ny beslutning om hvorvidt aldersgrensene skal økes videre. Det er derfor ikke mulig å si noe om hva som blir aldersgrensene for de som går av med pensjon om 20, 40 eller 60 år, sier Krogstad.