- Vi sier nei til privatisering av velferden

Felleskap, verdiskaping og trygghet! Her kan du lese hele talen som LO-lederen holdt på Kommunalkonferansen 2022: 

Kjære alle sammen!

I dag har jeg kommet for å takke!

Jeg har kommet for å takke for velferden!
Jeg har kommet for å takke for tryggheten!
Jeg har kommet for å takke for alt det som tikker og går
i norske kommuner – fordi dere får det til å tikke og gå!

Jeg har kommet for å takke for verdiskapingen!

Mange – også i LO-familien – lever i den villfarelse
at verdiskaping bare er noe som skjer i privat sektor.

Men det er ikke sant.

Verdiskaping skjer når noen yter en innsats som har verdi for andre.

Forskjellen på privat og offentlig sektor er ikke om man skaper verdier.

Forskjellen består i om vi betaler for den arbeidsinnsatsen én og én.

Eller om vi betaler i fellesskap. Over skatteseddelen.

Høyresida vil ha oss til å tro at alle verdiene skapes i privat sektor.
Mens de brukes opp av det offentlige.
Men det er ikke sant.

Det er ikke sånn at det å lære en 17-åring å reparere en bilmotor
er forbruk og utgifter.
Mens det å lære henne å kjøre bilen, er verdiskaping.
Bare fordi kjøreskolen er privat og mekkelinja er på en offentlig skole.

Begge deler er verdiskaping.

Høyresida vil også ha oss til å tro at om vi flytter en oppgave fra kommunen og over til private – da går plutselig oppgaven fra å være
en utgift til å bli en inntekt for samfunnet.

Fra forbruk til verdiskaping.

Har dere hørt sånt tull!?
Jeg vet ikke om de tror på det selv engang.

Men de fortsetter å fortelle denne historien, fordi de vet én ting:

Om mange nok tror på den, så kan samfunnet tilby eierne risikofrie investeringsmuligheter i barnehager, sykehjem, barnevern og andre tjenester med garanterte inntekter fra fellesskapet.

Null risiko. Maks avkastning.

Og det blir feil på så mange måter – for alle andre enn eierne.

Det blir feil for skattebetalerne, som helt unødvendig betaler
for eiernes utbytte.
Det blir feil for brukerne, som får svekket sitt tilbud.
Det blir feil for de ansatte, som får svekket sine lønns- og arbeidsvilkår.

Og det blir feil for et næringsliv som trenger private investeringer for å sette i verk et sårt tiltrengt grønt skifte.

De investeringene kommer jo ikke, hvis det er mer lønnsomt og mindre risikofylt å kjøpe et sykehjem enn å investere i en solcellefabrikk.

Derfor sier vi i LO-familien nei til privatisering og konkurranseutsetting av velferden.

Og det nei-et, det kommer ikke bare fra dere som jobber i kommunene.
Det kommer fra brødre og søstre i industrien, i varehandelen, i luftfarten, i staten og direktoratene – i alle deler av norsk arbeidsliv.

Vi står sammen om å ta vare på de gode arbeidsplassene.
Vi står sammen om å ta vare på velferden.
Vi står sammen om å ta vare på den norske modellen.

For det er den modellen som sikrer oss alle en jevn velstandsutvikling.
Som sikrer at vi kan holde på Europas høyeste sysselsetting og laveste arbeidsledighet over tid.
Som sikrer at vi kan løfte hele laget i lønnsoppgjørene.

At det ikke bare er de som jobber i lønnsomme næringer i privat sektor som får lønnsvekst – men at den lønnsveksten også finner sted blant alle som jobber i stat og kommuner.

Det er det frontfagsmodellen handler om.

Å løfte hele laget.

Så vet vi, dere, at prisveksten særlig på strøm, drivstoff og matvarer har vært dramatisk høy for folk det siste året.
Det er en prisvekst som ikke er drevet fram av at folk i Norge har fått så mange penger mellom henda.

Den er drevet fram av en internasjonal energi- og matvarekrise i kjølvannet av koronapandemien og krigen i Ukraina.

Men den rammer våre medlemmer.

Dere – i forrige uke innledet jeg på et fagligpolitisk møte
sammen med statsministeren vår – Jonas Gahr Støre.

Der var også Mette Nord til stede.
Hun tok ordet på vegne av medlemmene sine, og sa:

«Husk at en tube smøreost har gått opp med ti kroner. Det er ekte penger. Det merkes på økonomien til en vanlig familie».

Og det har hun helt rett i.

Og derfor er det så viktig å huske på hvor viktig fordelingsprofilen er når regjeringen – vår regjering – legger fram sitt statsbudsjett i oktober.

Vi vet at det er lite penger å sjonglere med i det budsjettet.

Og at høy pengebruk betyr høye renter for våre medlemmer.

Men vi forventer et budsjett som reduserer forskjellene.

Men vi skal huske hva det betyr å ha en regjering som setter vanlige folk først!

Jeg har ikke tid til å liste opp alle de usosiale kuttene til Erna Solberg som Arbeiderparti-regjeringen reverserte.

Eller alle de forbedringene i arbeidslivslovgivningen som Hadia Tajik og Marte Mjøs Persen har fått på plass.

Men jeg vil bare minne om at prisveksten som var på 6,5 prosent det siste året ville vært på 9 prosent uten regjeringens strømstøtte!

For tusenvis av familier i dette landet betyr strømstøtta at de – tross alt – kan senke skuldrene på vei inn i en kald vinter.

Og det, dere – det tror jeg ikke vi hadde fått med Erna ved roret!
Det får vi bare med Jonas!

Kjære venner –

Om 12 måneder er det kommunevalg i Norge.
Da velger vi hvem som skal være deres arbeidsgivere.

Da velger vi om dere skal ha arbeidsgivere som vil spare penger på å sette jobbene deres ut på anbud.

Eller om dere skal ha arbeidsgivere som har tillit til deres faglighet og dyktighet, og som vil satse på kommunene som arena for velferd og trygghet.

Vi, fra LOs side, er aldri i tvil om at trygge ansatte i faste stillinger som får rom til å samarbeide og å fatte egne beslutninger basert på faglighet og tillit – det er ansatte som leverer hundre prosent. Enten det er i offentlig eller privat sektor.

Det er slike kommuner vi ønsker oss flere av etter valget.

Men da må fagbevegelsen gå samlet inn i valgkampen.

Og sette alle krefter til!

Det håper jeg dere vil være med på!

Så ønsker jeg dere lykke til videre med kommunalkonferansen 2022!