– For LO er en av våre viktigste kamper å sikre alle full lønn når de blir syke. Vi går ikke med på kutt, som vil ramme våre medlemmer hardt, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Et kutt i sykelønnsordningen vil først og fremst bidra til større forskjeller og mer ulikhet. Det vil gå utover de som har de tøffeste yrkene, tar de tyngste løftene og jobber på de mest ugunstige tidene. Derfor er det uaktuelt for LO å gå med på kutt i ytelsene når folk er syke.
Sjekk ut hva kutt i sykelønna vil bety for deg
Sykelønnsordningen vi har i dag, er sikret gjennom folketrygdloven og endringer må vedtas av Stortinget. Gjennom avtalen for inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, har partene vært enige om at vi skal jobbe for å få ned sykefraværet uten å kutte i sykelønna.
Sykelønnsordningen har vært grunnplanken for IA-avtalen siden den først ble inngått i 2001.
– Nå har NHO satt sykelønna i spill. De vil at en ny IA-avtale skal være uten formuleringene som sikrer sykelønnsordningen i neste stortingsperiode. Det går vi ikke med på. I en tid hvor folk sliter med å få endene til å møtes, er det ekstra brutalt av arbeidsgiversiden å prøve seg på dette, sier Følsvik.
LO bryter med arbeidsgiverne etter tillitsbrudd
Det er LOs medlemmer som i stor grad vil rammes av et kutt i sykelønnsordningen, ikke medlemmene i Unio og Akademikerne. De organiserer stort sett ansatte i offentlig sektor eller høytlønte grupper i privat sektor, som ofte er sikret full lønn undersykdom gjennom tariffavtalene.
– LO derimot, organiserer blant annet mange lavtlønte i privat sektor, som ikke er sikret på samme måten, og som vil rammes økonomisk av kutt i sykelønna, sier Følsvik.
Hun viser til at LO er enig i at det trengs et felles løft for å redusere sykefraværet og at vi har vært villige til å snu både nye og gamle steiner.
– Vi har foreslått både strukturelle og konkrete tiltak. Vi har ønsket å se blant annet på tiltak vi vet virker, tydeliggjøre medvirkningsplikt, legenes portvokterrolle, styrke arbeidsmiljøsatsingen, digitale samhandlingsrom, kunnskapsinnhenting, sterkere lokal forankring, mulighet for prosessuell bistand og se på mekanismene i Nav, avslutter Følsvik.