Minst en av tre har full lønn under sykdom i tariffavtalene

En rapport fra forskningsstiftelsen FAFO viser at det er store variasjoner i hvordan ulike tariffavtaler i Norge sikrer lønn under sykdom.

Rapporten viser at mange avtaler gir bedre vilkår enn det folketrygdloven fastsetter, særlig innen offentlig sektor og blant høytlønnede yrkesgrupper i privat sektor.

Offentlig sektor har full dekning

I offentlig sektor, som statlige og kommunale virksomheter, har ansatte rett til full lønn under sykdom i opptil ett år. For ansatte i statlig sektor varer denne retten i 49 uker og fem dager, mens ansatte i kommunesektoren, inkludert KS-området, har full lønn i opptil 50 uker. I Oslo kommune er retten til full lønn knyttet til folketrygdens ytelser, som også gir opptil ett års full lønn.

Det betyr at minst en av tre arbeidstakere har full lønn under sykdom regulert i tariffavtalene og vil ikke påvirkes av at den universelle sykelønnsordningen tas bort.

Mange høytlønte i privat sektor

Innen privat sektor finnes det også flere tariffavtaler som sikrer full lønn ved sykdom. I finansnæringen har ansatte rett til full lønn uten tidsbegrensning dersom folketrygden ikke dekker hele lønnen. Flere andre tariffavtaler i privat sektor gir også gode rettigheter til sykmeldte.

- Et kutt i sykelønnsordningen vil først og fremst skape betydelig ulikhet mellom ansatte i ulike jobber. Noen har rett til full lønn under sykdom i tariffavtalene, andre har ikke det. Noen kan ta hjemmekontor når de er syke, andre har ikke den muligheten, sier Steinar Krogstad, nestleder i LO.

Stor variasjon

FAFO-rapporten påpeker at det i privat sektor er stor variasjon, ofte avhengig av den enkelte virksomhet. Dette gjør det utfordrende å få et helhetlig bilde av sykelønnsordningene, men det fremgår klart at mange avtaler gir bedre rettigheter enn folketrygdloven, særlig for de såkalte funksjonær-gruppene.

Diskusjonene om sykelønnsordninger har blusset opp i forbindelse med forhandlingene mellom partene i arbeidslivet. Mens ansatte i offentlig sektor og mange høytlønnede i privat sektor er beskyttet mot et eventuelt kutt i sykelønnen gjennom sine tariffavtaler, vil redusert sykelønn ramme arbeidstakere med lavere lønn og de uten tariffavtale hardest.

Krogstad argumenterer for at tariffavtaler bør bli normgivende for hele arbeidslivet, for å sikre mer rettferdige vilkår og motvirke økte forskjeller.