Spørsmål og svar om sykelønn

Sykepenger eller sykelønn er penger som skal dekke tapt arbeidsinntekt ved sykdom. Rettighetene til sykepenger er fastsatt i kapittel 8 i folketrygdloven. Les mer om hvem som kan få sykepenger og hva du kan få på NAV.no

Sykelønna er en av de viktigste velferdsordningene vi har. Retten til full lønn under sykdom er en rett LO har kjempet fram og som vi har hatt siden 1978. Ingen blir friske av å bli straffa økonomisk når de ikke kan gå på jobb på grunn av sykdom.   

Kutt i sykelønna vil dessuten ramme skjevt. Både fordi reduksjon av lønn er vanskeligere for de som fra før har lav lønn, men også fordi mange, særlig i offentlig sektor er sikra full lønn gjennom tariffavtalene. Vi får en todeling av arbeidslivet mellom de som får full lønn og de som ikke får det. I tillegg er det arbeidstakere i lavtlønnyrker (renholder, lastebilsjåfør, slakter m.fl.) som har høyest fravær, fordi de ofte har mer belastende arbeid.   

For LO er det også viktig med et inkluderende arbeidsliv der det er plass til folk med helseproblemer av ulike slag. Kronisk syke, folk med funksjonsnedsettelse eller andre helseutfordringer og eldre arbeidstakere vil rammes hardt av kutt i sykelønna.

Det er ingen tvil om at sykefraværet er for høyt, og for LO er det viktig å bidra til å redusere det. Det er avgjørende at vi har en kunnskapsbasert diskusjon, slik at vi kommer fram til de riktige løsningene. Det er heldigvis mye som kan gjøres uten å ta fra folk lønna. Vi har ingen tro på at å straffe folk økonomisk når de er syke, løser noen problemer.

Det er ingen som blir friskere av å bli fattigere. Man blir heller ikke frisk av å gå på jobb når man er syk. Og hvis det er sånn at folk holder seg hjemme selv om de kunne gått på jobb, må vi jobbe med andre virkemidler for å øke jobbnærværet for dem det gjelder. Her vil arbeidsmiljø og oppfølging av den enkelte være sentralt. 

Det er sannsynlig at sykefraværet vil gå ned, hvis folk taper penger på å være syk. Mange vil ikke ha råd til å være hjemme fra jobb, selv om de burde det. Ingen er tjent med at syke folk går på jobb, verken kollegaer, kunder/brukere/pasienter eller den syke selv. Det vil også kunne føre til at folk blir langtidssyke hvis de presser seg på jobb før kroppen er klar for det. 

Mange tariffavtaler inneholder bestemmelser om full lønn under sykdom. Det betyr at selv om Stortinget vedtar endringer i lovverket, vil de med slike avtaler motta lønn som «normalt». Hvis NHO skal få det som de vil, nemlig svekke ordningen for alle, vil de måtte gå løs på tariffavtalene. Det er å invitere til konflikt og streik. 

I følge STAMI er omtrent 40 prosent av sykefraværet arbeidsrelatert. Det betyr at det er ganske stort forebyggingspotensiale.  

LO mener at nøkkelen til å redusere sykefraværet ligger i å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet over tid. Da er det viktig å være trygg på hva arbeidsmiljø faktisk er. Definisjonen på arbeidsmiljø er hvordan man planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidsoppgavene. Det er derfor viktig at man setter av tid til å snakke sammen, både arbeidsgiver og arbeidstaker, om hvordan arbeidsoppgavene fordeles, organiseres og gjennomføres. Hvorfor gjør vi det på akkurat denne måten hos oss? Steder hvor de jobber godt med arbeidsmiljøet kjennetegnes gjerne av at de har god informasjonsflyt, de ansattes innspill blir tatt med, det er forståelig arbeidsfordeling, det er gjensidig respekt og anerkjennelse av kompetanse og arbeidsinnsats. 

Når leder, tillitsvalgt og verneombud sammen setter seg ned og jobber med rutiner og system, gir det god effekt. 

Det er høyt sykefravær blant unge. Det er i utgangspunktet en frisk del av befolkningen. Hvorfor sykefraværet blant unge øker vet vi dessverre for lite om. Både når det gjelder unge og  den økende graden av fravær knyttet til lettere psykiske lidelser. Her trengs mer kunnskap. LO mener at det er viktig med forskning og kunnskapsinnhenting på dette feltet, som kan bidra til gode løsninger. Dette haster, slik at vi raskt får ned fraværet blant unge. Dette er en gruppe med ressurser som trengs i norsk arbeidsliv. 

Man kan aldri utelukke at noen utnytter et tillitsbasert system. Men diskusjonen som er ført høsten 2024, skaper et inntrykk av at masse folk koser seg med å være hjemme og skulke, og det tror vi ikke noe på. Hele velferdsstaten er basert på tillit. Vi kan ikke skrote viktige og gode velferdsordninger fordi vi mistenker at enkelte utnytter disse ordningene. Vi må bruke andre virkemidler enn usolidarisk kutt i sykelønna for å få bukt med eventuell misbruk av ordningen.  

Siden den første IA-avtalen har avtaleperioden vært fire år. Det har vært viktig for at virkemidlene skal ha tid til å virke og få effekt og for forutsigbarhet for alle involverte. Når selve sykelønna nå er satt i spill, er fire års avtale enda viktigere. Det er fordi dette også handler om politikk. Arbeidstakerne skal vite at sykelønna er sikret når de stemmer ved høstens stortingsvalg. Det vil de ikke vite dersom avtalen blir to-årig eller tre-årig. Da vil sykelønna kunne bli svekket i neste stortingsperiode.