Større forskjeller mellom folk i Norge

Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (Fafo) har på oppdrag fra LO undersøkt utviklingen i inntektsulikhet i Norge. Tirsdag 4. mars ble rapporten lansert under et seminar som ble arrangert i forskningsstiftelsens lokaler på Tøyen i Oslo. Her kan du lese mer om resultatene i rapporten.

Færre «vanlige folk»

Små forskjeller er viktig for å verne om velferdsstaten, fordi økonomisk ulikhet påvirker flere aspekter i livene våre enn bare størrelsen på lommeboka.

Mellom 2006 og 2019, som er tidsperioden Fafo har undersøkt, så har middelklassen i Norge krympet. Dette er den inntektsgruppen i samfunnet som tjener mellom 75 og 125 prosent av medianinntekten i Norge.

Samtidig har andelen rike økt og andelen fattige økt enda mer.

Ulikhetsbarometeret tar for seg utviklingen i ulikhet, og innvirkningen denne utviklingen har hatt på en rekke parametere som har betydning for folks liv og livskvalitet.

Under kan du lese mer om funnene i rapporten.

Ulikhet og organisasjonsgrad

Det organiserte arbeidslivet har lange tradisjoner i Norge, og har vært avgjørende for å sikre jevn og rettferdig velstandsvekst mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Også for inntektsfordelingen på tvers av ulike inntektsgrupper i samfunnet så har det organiserte arbeidslivet spilt en avgjørende rolle.

Lønnsoppgjøret er en nøkkelmekanisme i kampen mot ulikhet. Den kollektive lønnsdannelsen, hvor lønna til store grupper ansatte i både privat og offentlig sektor løftes, bidrar til å sikre en rettferdig fordeling mellom ulike arbeidstakere og bedriftseiere. På den måten bidrar et sterkt organisert arbeidsliv til lavere ulikhet mellom folk enn det ellers ville vært.

Det er en av grunnene til at et skremmende funn i Ulikhetsbarometeret er tallene som viser at arbeidstakerne med de laveste inntektene i økende grad fant seg jobber i bedrifter uten tariffavtale, mellom 2006–2019.

Les mer om utviklingen i ulikhet og organisering her.

Ulikhet, inntekt og formue

Inntektsulikhet har flere negative konsekvenser. Personer som blir hengende etter inntektsmessig har ikke mulighet til å opprettholde den samme levestandarden som andre i samfunnet. Samtidig skaper det at andre blir enda rikere også sine egne utfordringer. Får noen økt sin kjøpekraft for mye sammenliknet med andre, så bidrar dette til å drive opp prisene på enkelte varer. Disse varene blir da i neste omgang uoppnåelige for folk med vanlige inntekter. Boligprisene i Oslo og andre storbyer, er eksempler på dette. Økt økonomisk ulikhet kobles dessuten til svekket tillit; jo større ulikhet mellom folk, jo mindre er tilliten i et samfunn.

Særlig i perioden etter 2010 viser Ulikhetsbarometeret at det skjer store og vedvarende endringer i inntektsfordelingen. I 2019 er det om lag 110 000 færre personer i middelgruppa og 17 000 færre økonomisk utsatte enn det ville vært dersom inntektsfordelingen var lik som i 2006. Økningen i antall fattige er større enn økningen blant de rikeste. I 2019 er det om lag 67 000 flere fattige som følge av endringen i inntektsfordelingen.

Les mer som utviklingen i inntektsulikhet her.

Ulikhet og boforhold

Boforhold har betydning for folks levekår og livskvalitet. Og det er ikke tilfeldig hvem som bor trangt eller ikke har råd til å eie sin egen bolig; det er langt mer vanlig blant personer med lav inntekt. På den måten både gjenspeiler og forsterker dårlige boforhold den økonomiske ulikheten. Dårlige boforhold har særlig bidratt til økonomisk ulikhet i de store byene, hvor boligprisene er høyest.

Les mer om utviklingen i ulikhet og boforhold her.

Ulikhet og sosial mobilitet

Hvordan påvirker de økonomiske vilkårene som barn vokser opp under hvilken inntektsutvikling de selv har som voksne? Og hvordan henger den samme inntektsbakgrunnen sammen med eget valg av utdanning? Det har Fafo sett på, ved å studere den økonomiske utviklingen for personer født i Norge i 1989, fra de var 15 til de ble 30 år.

På dette området viser Ulikhetsbarometeret en klar sammenheng mellom inntektsbakgrunn og eget utdanningsnivå. Barn fra høyinntektsfamilier tar i større grad enn andre høyere utdanning. Blant personer med inntektsbakgrunn fra den økonomisk sårbare og den fattigste gruppa, er det derimot langt vanligere å kun ha fullført grunnskole eller videregående innen fylte 30 år.

Les mer om utviklingen i ulikhet og sosial mobilitet her.

Ulikhet og helse

Et vedvarende uttrykk for sosial ulikhet er forskjeller i levekår. Dette viser seg blant annet gjennom at risikoen for sykdom og dødelighet er skjevt fordelt i befolkningen. De med høy inntekt har for eksempel råd til bedre boforhold og et bedre kosthold som kan bidra til bedre helse. Dårlig helse og sykdom kan på sin side påvirke inntekten negativt, og også forverres som følge av for eksempel et belastende arbeidsmiljø, som er vanligst i lavtlønnsyrker.

Les mer om utviklingen i ulikhet og helse her.

Mer informasjon om prosjektet og Ulikhetsbarometeret i sin helhet, finner du her.