Velg et yrkesfag!

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Tømror som bærer materialer

Velg et yrkesfag! Vi hjelper deg med 10 punkter hvorfor

Å bestemme seg for utdanning eller hva man vil jobbe med, kan virke vanskelig når du er ung. Hvordan kan jeg vite hva som vil passe for meg? Her er 10 grunner til å velge et yrkesfag!

Utdanning

Husk! 1. mars er ordinær søknadsfrist for inntak til videregående skole og formidling til læreplass. Les mer på www.vilbli.no.

Her er 10 grunner til å velge yrkesfag:

  • Du kommer deg raskt ut i arbeid
  • Gode muligheter for jobb
  • Du har over 180 yrker å velge blant
  • Du kommer raskere inn i boligmarkedet
  • Du unngår et stort studielån
  • Du får lønn mens du utdanner deg
  • Bra for deg som vil starte egen bedrift
  • Du har mange muligheter til å utdanne deg videre
  • Du blir god til å løse problemer og jobbe selvstendig
  • Du sperrer ingen muligheter, men åpner flere

Mer om de 10 grunnene

Det er de yrkesfaglige utdanningene som gjør unge tidlig kjent med arbeidslivet – hvordan det fungerer og hvilke forventninger som stilles.

Starter man på yrkesfag som 16-åring vil man typisk gå 2 år på videregående skole, og deretter 2 år i lære - som vil si at du er ute i arbeidslivet og lærer faget og hvordan det er å jobbe allerede som 18-åring.

Velger man å ta studiespesialisering er det veldig vanlig å ta 3 års videregående opplæring, for deretter å studere en 3-årig bachelor på høgskole eller universitet for å rette seg inn mot et yrke. Det betyr at man kanskje ikke er ute i arbeidslivet før man er 22 år.

Å komme seg tidlig ut i jobb betyr at man blir tidligere voksen og ansvarlig. På jobben må man levere resultater på en helt annen måte, og det stilles andre tidsfrister og forventninger. Dersom man senere velger å utdanne seg videre, vil man ofte gjøre det bra fordi man har flere knagger å henge stoffet på.

Gode muligheter for jobb

Statistisk sentralbyrå har anslått at vi kommer til å mangle titusenvis av fagarbeidere i 2035 hvis dagens utvikling fortsetter. NAV rapporterer også at fagbrev er en etterspurt kvalifikasjon for mange yrker i ulike næringer og i kommunene i tiden framover. Flere steder vil det være en av de sikreste veiene til jobb i fremtiden.

Med andre ord vil du ha gode muligheter til jobb om du velger yrkesfag. I tillegg vet vi at det å få praktisk jobberfaring i læretiden også vil være viktig på CV-en. De som jobber med rekruttering understreker ofte hvor viktig det er å få tidlig arbeidserfaring, for å være attraktiv på arbeidsmarkedet.

Du har nærmere 200 yrker å velge blant

I videregående opplæring er det mange yrkesfag å velge i. Antagelig flere enn de som tilbys ved din nærmeste skole. Med andre ord byr yrkesfag på store valgmuligheter og det er utdanningsretninger for nær sagt enhver interesse.

For de fleste fag består utdanningen av to års opplæring i videregående skole og to års opplæring i en godkjent lærebedrift. Men det er også fag som har en annen modell, noen fag har for eksempel hele utdanningsløpet i skolen, for eksempel tannhelsesekretær og apotektekniker.

Du kan velge blant over 200 yrkesfag som er fordelt på ti yrkesfaglige utdanningsprogram:

  • Bygg- og anleggsteknikk
  • Håndverk, design og produktutvikling
  • Elektro og datateknologi
  • Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
  • Helse- og oppvekstfag
  • Informasjonsteknologi og medieproduksjon
  • Naturbruk
  • Restaurant- og matfag
  • Salg, service og reiseliv
  • Teknologi- og industrifag

Du får lønn mens du utdanner deg

Som lærling får du lønn i læretiden fordi du også deltar i verdiskapende arbeid. Lønnen utgjør en prosentandel av fagarbeiderlønn i yrket du utdanner deg i.

Lønnen er stigende jo lengre ut i læretiden du kommer. Er du en lærling som følger hovedmodellen (to år i videregående skole og to år i en godkjent lærebedrift), vil lønnen du får i læretiden vanligvis beregnes på følgende måte:

1. halvår: 30 prosent av fagarbeiderlønn

2. halvår: 40 prosent av fagarbeiderlønn

3. halvår: 50 prosent av fagarbeiderlønn

4. halvår: 80 prosent av fagarbeiderlønn.

Læring i arbeidslivet og muligheter videre med fagbrev

Fagarbeidere blir egentlig aldri ferdig «utlært». Materialer, teknikker og metoder endrer seg kontinuering som følge av utvikling av ny teknologi, nye markeder og produkter.

I Norge er arbeidslivet raske med å ta i bruk ny teknologi, noe som gjør at den viktigste læringen for mange fagarbeidere skjer i det daglige arbeidet. Partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene samarbeider om ulike kurstilbud gjennom såkalte bransjeprogrammer. Etterutdanningsmuligheter i mange yrker og lærefag er utviklet for at ansatte kan oppdatere og styrke kompetansen sin mens man er i jobb.

Likevel kan det hende at du etter en tid i faget ditt ønske å spesialisere deg dypere, kanskje ta et fagbrev nummer to for å øke bredden i kompetansen din eller kanskje bli en kommende yrkesfaglærer?

Utdanningstilbud i høyere yrkesfaglig utdanning innen fagskole og mesterbrevordning legger grunnlaget for en karriere gjennom arbeidslivet, eller å etablere egen bedrift. Enkelte høyskolestudier er også organisert slik at du får opptak med fagbrev (Y-veien) eller det organiseres forkurs/trisemester-ordninger som gir opptak fra fagbrev.

Y-veien forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse. Visse studier krever også minst 12 måneder relevant praksis. På utdanning.no finner du en oversikt over mulige Y-veier.

Har du fagbrev eller teknisk fagskole, kan du for eksempel søke studiet bachelor i byggeplassledelse. Flere slike bachelorutdanninger vil komme i fremtiden.

Velger du yrkesfaglig videregående opplæring, har du også rett til å kunne ta gjenstående timer i fagene som inngår i studiekompetanse.

Alle veier for livslang læring er åpne for deg som tar et yrkesfaglig valg på videregående skole.

En ekstrabonus som mange ikke tenker på, er at du blir god til å løse problemer og jobbe selvstendig uansett hvilke oppgaver du driver med, også på fritiden! Du trenes i å se sammenhenger mellom det praktiske arbeidet du utfører og hvorfor det utføres slik. Verdien av å kunne fikse og ordne ting selv, fremheves i for liten grad når man snakker om yrkesfag.

Ved siden av kommer teoretisk forståelse som inngår i lærefaget. Fortsatt opplever vi kunnskapsløse myter om at yrkesfagene ikke bygger teoretisk forståelse. Men tenk deg om, ingen vil vel på alvor tro at vi bygger hus uten å gjøre bruk av geometriske prinsipper eller driver omsorg av eldre med kjerringråd som teorigrunnlag?

Når yrkesfagene vektlegger den praktiske utføringen i den samlede kompetansen, så betyr ikke det at den teoretiske dimensjonen i opplæringen er fraværende.  

Med andre ord får man en livslang gevinst utover det å lære seg et fag og et yrke.

Kontakt