Leserinnlegg

08.03.2022

Kvinne og mann - to sider av samme sak

De fleste har fått med seg at fra 15.november i fjor jobbet kvinner i praksis gratis ut året. Lønnsgapet mellom menn og kvinner skyldes blant annet at menn oftere blir valgt til høytstående stillinger, og at kvinner oftere velger å jobbe deltid for å sørge for hjemmet og barna. Utdatert tankegang? Ja, men realiteten er at dette er problematikk som vi enda ikke har klart å kvitte oss med i 2022. Lønnsforskjellene i arbeidslivet er et tema som, heldigvis, blir tatt opp gang på gang, men i skyggen finnes det nyanser av problematikken som vi sjeldent tør å snakke om. Denne gangen vil jeg at vi snakker om kvinnehelse.

Ifølge WHO rammes voksne kvinner omtrent dobbelt så ofte av psykiske lidelser enn det menn gjør, og psykiske lidelser er en av de største grunnene til langtidsfravær og sykemelding i Norge. Kvinner har i tillegg andre symptomer enn menn på eksempelvis hjerteinfarkt og ADHD, og opplever inngripende helsemessige endringer i forbindelse med graviditet og fødsel. Dette er bare noen av de kjønnsmessige forskjellene som skaper utfordringer for kvinner i dag.

Vi skal ikke langt tilbake i tid før menn og kvinners kropp ble sett på som «to sider av samme sak», og at medisiner ble testet utelukkende på menn. Det er først i senere tid at kvinnekroppen er blitt anerkjent som noe eget, som noe som krever eksklusiv forskning. Ikke minst har kvinner selv, pårørende og arbeidere i helsetjenesten for lite kunnskap om mekanismer i kvinnekroppen. Dette kan ha fatale følger, og kan gå sterkt utover livskvaliteten til den enkelte. Visste du at en kvinne har 32% større sjans for å dø under en operasjon dersom det er en mann som opererer henne? Dette er for dårlig. Et aktuelt eksempel er at vi nå står i en pandemi der kvinner over hele Norge rapporterer om menstruasjonsforstyrrelser etter å ha tatt vaksinen. Ingen kan svare nøyaktig på hvorfor.

I frykt for konsekvensene av å skru på lyset og se realiteten om den manglende forskningen og medisinske forståelsen av kvinnen, blomster sykefraværene. Nå er det på tide å ta problemet ved roten og likestille kjønnene i medisinsk viktighet en gang for alle. Som alt annet nytter det ikke å se problematikken isolert, men utfordringene må sees i sammenheng med hvordan forskjellene påvirker uførhet, plass i arbeidslivet og ikke minst personlig økonomi. Det gjenstår å se hvor stor andel kvinner som kunne tatt tilbake livene sine både fysisk, sosialt og økonomisk dersom kvinnehelse hadde stått på dagsorden. Vi mennesker som populasjon er for godt utviklet til å henge igjen i utdatert logikk. En logikk som nå forutsetter at det er mannen som er originalen, og kvinnen som den som er annerledes.

Susanna Wolfgramm, faglig ungdomssekretær

 

 

08.03.2022

8.mars er fortsatt en aktuell og viktig dag å markere

 Norge regnes som et av verdens mest likestilte land. Det er vi glade for, men det er fortsatt kamper igjen. Derfor er 8.mars fortsatt en viktig dag. 
Menn tjener fortsatt mer enn kvinner. 
Det er fortsatt flest menn med politisk makt. 
Vi har for få kvinnelige toppledere. 
Vi velger fortsatt for tradisjonelt i yrkesvalg. 
 
Hvorfor er dette viktig? 
Jo, for en av årsakene til velferdsstandaren i Norge er nettopp det at vi har en stor andel kvinner i arbeid. At så mange bidrar gir økt levestandard for alle. 
Egen inntekt gir trygghet for den enkelte. 
 
En av årsakene til at menn tjener mer enn kvinner er deltid.  
Det er mange gode grunner til å gjøre noe med dette og vi håper at regjeringens lovforslag vil endre dette. 
 
Det å få til kvinner til å ville delta i politikk, bli ledere, og velge andre yrker er nok større utfordringer. Vi kan lovregulere representasjon osv., men kvinner må ønske seg dette. Da snakker vi fort om å endre tradisjoner og kultur. Det får vi bare til med å sette fokus på utfordringene. Sette fokus på hvorfor det er slik, og være positive til de kvinner som går foran.  
 
Uttalelse fra LOs Regionkonferanse 16-17.februar 2022 

 

 

15.11.2021

Nå kommer lærlingpatruljen

I over 30 år har LOs sommerpatrulje besøkt unge mennesker på arbeidsplasser i hele landet. Patruljen er vel etablert, og den har hjulpet utallig mange unge mennesker inn mot arbeidslivet. Sommerpatruljen har fått på plass arbeidskontrakter, manglende vaktlister, og avdekket grove brudd. Sommerpatruljen gir de unge en god start i arbeidslivet.

Nå starter LOs lærlingpatrulje. Patruljen ble opprettet i 2017 og den første patruljen ble gjennomført i 2019. Som kjent så kom pandemien i 2020, og de fleste bedrifter stengte for besøkende. Derfor fikk vi ikke gått på bedriftsbesøk slik det var planlagt og jobbet mot.

Denne uken blir den andre lærlingpatruljen i Agder gjennomført, og vi gleder oss til å komme ut til bedrifter og møte lærlinger i alle yrker. Vi er spente fremfor årets patrulje, både fordi patruljen er relativt ny, og fordi vi er nysgjerrige på hvordan lærlinger her i Agder egentlig har det, og hvilke erfaringer de har av arbeidslivet så langt. Mange lærlinger har sitt første møte med arbeidslivet når de starter læretiden, og det er viktig for oss at dette møtet blir et godt møte. I læretiden blir teori omsatt til praksis, og det er viktig at lærlingene får tilstrekkelig og grundig opplæring i faget de skal opp til fagprøven i. Som lærling har man samme rettigheter og plikter som de andre ansatte i bedriften. Dermed er det ikke bare viktig at lærlingene vet hva de har krav på, men det er også viktig at de vet hva som kreves av dem. De skal være gode ansatte for arbeidsgiver.

Lærlinger er en ressurs for bedriften de er i, og de er en ressurs for et Agder i vekst. Agder vil trenge mange flere lærlinger i tiden fremover, og vi håper så mange bedrifter som mulig melder seg som lærlingbedrifter.

På vegne av LO Agder

 

 

19.10.2021

LOs regionkonferanse i Agder er bekymret over maktbalansen i dagligvarehandelen i Norge

Det er tre store kjeder som i stor grad styrer norsk dagligvarehandel: Rema 1000, Coop og NorgesGruppen.

NorgesGruppen er den desidert største med nærmer 50 % av andelen av markedet. Tar en med seg storhusholdning- og hotell- og restaurantmarkedet er denne andelen på ca. 80%. 

Dette er noe som også bekymrer mange politikere. Stortinget har derfor besluttet å se nærmere på markedsmakta som disse tre aktørene besitter, for å se hvordan det påvirker konkurransen i markedet. Dette ved hjelp av den nylige vedtatte Lov om god handelsskikk. En stor utfordring med loven er at derimot at den ikke tar med seg hvem som distribuerer varene. 

Distribusjonen er i stor grad glemt i loven, noe regionkonferansen mener er galt. I dag er det i hovedsak tre leverandører til hver enkelt butikk; grossistene selv, Tine og Ringnes. Dette kan plutselig gå fra vondt til verre, når grossistene nå er ute etter å ta over distribusjonen til Ringnes. Grossistene begrunner dette i at de er så mye bedre til å distribuere. Dette er ikke riktig.
For eksempel distribuerer Ringnes i dag fulle biler direkte fra produsent til kunde. Det er ingen omlasting, noe som er rimelig og miljøvennlig, fremfor å kjøre varene til grossistlager for omlasting.

I dag distribuerer Ringnes ca. 4000 paller i snitt hver dag. Grossistene mener de kan ta over uten å kjøpe inn nye biler. Heller ikke dette er riktig. Det ville i så tilfelle ikke vist at distribusjonen var særlig god. Man bør ikke få lov til å ødelegge for distributør som kjører med fulle biler hver dag. Vi har et klimaansvar, og grossistenes løsning innebærer ikke et slikt ansvar. Å kjøre i bysentrum hver dag til samme kunde, ofte flere biler- det er ikke å ta ansvar for bærekraftige løsninger. 
Ringnes sine kundeleveranser justeres i takt med sesong og størrelse, noe som gir et langt mindre miljøavtrykk.

LOs regionkonferanse mener grossistenes integrerte logistikkløsninger utgjør en klar trussel for eksisterende distribusjonsvirksomhet og er et etableringshinder for nye aktører. Med kjedenes kontroll av grossist- og distribusjonsvirksomhet, gjenspeiler det deres kontroll av sluttmarkedet, noe som heller ikke er til fordel for forbrukernes interesse.

Distribusjonsleddet må tydeliggjøres i Lov om god handelsskikk, slik at Ringnes og andre leverandører også kan beholde sin distribusjon for fremtiden.

På vegne av LOs regionkonferanse

 

 

01.09.2021

Hva skjer med industrien i Agder i det grønne skiftet?

Det grønne skiftet kommer enten vi ønsker eller ikke. Agder er en av landets viktigste industrielle regioner. Tusenvis av arbeidstakere og enda flere innbyggere i hele fylket vårt er avhengig av industrien. Den globale innsatsen for å redusere klimagassutslippene vil føre til en rask endring av markedene industrien selger sine produkter til. Markedene i Europa er allerede i endring.

Utsiktene til å levere komponenter til petroleumsindustrien her hjemme er også i endring.

Vi står midt i en transformasjon er klimafotavtrykkene til produktene har sterkt økende betydning. Dette er en situasjon som utfordrer industrien og arbeidsplassene, også i Agder. Samtidig gir behovene som følger det grønne skiftet industrien store muligheter.

Utviklingen vil enten føre til en styrket industri – eller nedlagt industri og arbeidsplasser som forsvinner, også i Agder.

Det er opp til industrien selv, politikerne og hele samfunnet hvilken utvikling vi vil få.

LO ønsker å sette søkelyset på næringer i endring. Ledelsen i LO og politikerne må hele tiden oppdateres på det som skjer på arbeidsplassene. Møter med ansatte på arbeidsplassene er en viktig arena for læring; kanskje den viktigste! 

På vegne av LO Agder

 

 

26.08.2021

Drosjetilbudet i distriktene svekkes

Høyreregjeringa og Fremskrittspartiet tvang gjennom en deregulering av drosjenæringa, som nå har ført til et langt dårligere drosjetilbud i distriktene.
 

Dereguleringa skjedde til tross for gjentatte og kraftige advarsler fra næringa selv, fra LO, YS og NHO.

Nå ser vi dessverre at akkurat det vi advarte mot skjer. Drosjetilbudet i distriktene kollapser mange små steder, mens sosial dumping i byene florerer.

NRK meldte nylig om kritisk sjåførmangel i distriktene som følge av lovendringene.

Det er nærmest umulig å få drosje for mange i distriktene, spesielt i kommuner med få innbyggere. Dette gjelder ikke bare i vårt fylke. Våre medlemmer forteller også om taxisvikt i andre deler av landet. Og samtidig er det overetablering i de store byene, og det er i ferd med å ødelegge arbeidsmarkedet for en stor yrkesgruppe, fordi drosjesjåførene ikke får en lønn de kan leve av.

De borgerlige partiene presset gjennom dereguleringer, ikke bare mot kraftige protester fra bransjen selv, men også til tross for at lignende dereguleringer i andre land har ført til store problemer. Selv i et lite land som Danmark er det nå vanskeligere å få drosje om man ikke bor i en større by. Erfaringene fra Sverige viser dessuten at tilbudet blir dyrere og dårligere for passasjerene.

Drosjenæringa er en del av infrastrukturen som ikke bare byene, men spesielt distriktene er avhengig av. Regjeringen har svekket infrastrukturen gjennom dette frisleppet. Driveplikten har nå opphørt i hele Norge, og ingen har noe garanti for et forsvarlig drosjetilbud.

Fylkeskommunene skal ha adgang til å gi enerett, noe som kunne ha sikret et forsvarlig tilbud i distriktene. Men høyreregjeringa har verken kommet med et bra nok regelverk eller midler sånn at fylkene kan sikre tilbud, gjennom for eksempel subsidiering.

En kartlegging som Fellesforbundet har gjort viser at det i Nordland ikke er en eneste kommune som har innført enerett. Det er kun Viken og Finnmark og Troms som har åpnet for enerett. Men så langt er det bare inngått slike kontrakter i Indre Østfold og Våler i Viken.

For å få et forsvarlig tilbud og en levedyktig næring, setter LO sin lit til at Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne får stort nok flertall ved valget til å rydde opp i taxipolitikken.

Vi vil ha en drosjenæring med ordnede forhold. Hvor kundene kjenner seg trygge, og sjåførene kan leve av inntekten sin.

Folk ute i distriktene får ikke lenger den transporttjenesten de har behov for i helgene. Ikke går det buss og ikke går det taxi. Det begrenser folk sitt sosiale liv, muligheten til å delta på arrangementer og gjøre helt nødvendige ærender. Det går også ut over trygghetsfølelsen.

Folk ute i distriktene fortjener bedre.

Agnes Nordgaard, regionleder i LO Agder

Odd Asle Abildsnes, faglig sekretær i Fellesforbundet Agder