- Matproduksjon i Innlandet har en sentral rolle for landets beredskap!

– Et robust matsystem, med produksjon og foredling spredt i hele landet, vil gjøre oss mer motstandsdyktige under en krise. I et fylke som er sentralt i forsvaret av landet, må vi tenke helhetlig rundt beredskap, mener LO og Bondelaget i Innlandet.

Nesten 2,3 milliarder mennesker opplever i perioder manglende matsikkerhet, ifølge tall fra FN, Verdens matvaredag (fn.no). Verdens matvaredag skal skape oppmerksomhet rundt behovet for å skaffe tilstrekkelig og næringsrik mat til alle. Og på Verdens matvaredag er det også frist for høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet angående Totalberedskapskommisjonen - mat er en viktig del av totalberedskapen.

Beredskap, og et hvert lands evne til å beskytte seg selv i krevende situasjoner, blir stadig mer aktuelt. Vi ser dessverre nyheter hver dag nå, der krig, sult, klimaendringer og naturkatastrofer er tema. Det samme viste pandemien oss, grensene ble stengt og forsyningslinjene i verden ble utfordret. Regjeringen skal legge fram en plan for å nå målet om økt selvforsyning. Norges selvforsyningsgrad er i dag på ca. 45%. Målet er å nå 50%.

Hvordan kan vi i Innlandet bidra?

Innlandet er matfylke nummer 1 – vi må fortsette å styrke matproduksjonen i Innlandet. En viktig bidragsyter til dette må også være offentlige innkjøpere, ikke minst må Forsvaret foretrekke norskproduserte matvarer i sine innkjøp. I Forsvarets innkjøpsavtaler er det ingen retningslinjer på hvor maten de kjøper skal komme fra. Bondelaget mener det er på sin plass at regjeringen sikrer at Forsvaret prioriterer norsk kortreist mat. Rett utenfor porten på garnisonene i Østerdalen produseres det blant annet store mengder potet.

- Forsyningssikkerhet og robust matforsyning er en del av landets totalforsvar. Totalforsvaret skal fungere både i fred, krise og krig. I fredstid støtter Forsvaret det sivile, mens i krig støtter det sivile Forsvaret, sier regionnestleder for LO Innlandet, Odd Erik Kokkin, som også er distriktsrådsleder i HV-05.

– Skal landbruket være til stede og sikre mat til en befolkning i krise, må Forsvaret være til stede for landbruket i fredstid. Det bør være en selvfølge at Forsvaret serverer norsk, og så kortreist mat som mulig til sine soldater, sier leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems.

– Forsvaret utnytter ikke det fortrinnet de har, ved å kunne sikre norsk, lokal mat som i tillegg skaper store ringvirkninger og arbeidsplasser i landsdelen. Ikke minst er det en viktig beredskapsmessig infrastruktur vi har med møller, slakterier og meierier i Innlandet, sier Kokkin.

Egen matproduksjon gir trygghet og mindre matmangel i verden

Totalberedskapskommisjonen har gitt en tydelig oppfordring til regjeringen. Skal vi ha en god beredskapsevne, må det satses mer på norsk matproduksjon. De siste årene har vist oss hvor sårbart det kan være.

– Det er kun to år siden folk hamstret i butikken, og vi så tomme hyller. Dette kan og vil skje igjen. Vi må derfor som nasjon ruste oss for en mer usikker framtid, sier bondelagslederen.

Landbruket er, som Forsvaret, til stede i hele landet. Næringa bidrar til beredskapen på mange vis utover den rene matproduksjonen, ved bosetning og virksomhet, og ved å observere risiko og bidra ved naturkatastrofer og brann.

– Forsvaret kan bistå med å opprettholde arbeidsplasser i hele verdikjeden fra bonden og ut i butikken, dersom de utnytter handlingsrommet. En viktig satsning for beredskapen, sier Kokkin.

– Verdens matvaredag er ikke minst også viktig for å sette søkelys på nok mat til folket. Da er det viktig at alle land produserer så mye som mulig av maten til egen befolkning. Gjør vi ikke det, må vi importere og tar maten fra andre, og det er ugreit, avslutter Elisabeth Gjems.