Debatten om sykelønnsordningen startet i feil ende

Konserntillitsvalgt i HK Byggmakker, Camilla Søhagen, mener det er mye som kan gjøres med tanke på arbeidsmiljø før det bør kuttes i sykelønnsordningen. For å forebygge sykdom og redusere sykefraværet mener hun heller det må rettes fokus på å skape bedre arbeidsforhold med støtte fra ledere og kollegaer, mulighet for tilrettelegging og økt bemanning.   

– Å starte her vil ikke bare bidra til bedre helse for ansatte, men også styrke produktiviteten og arbeidsmiljøet som helhet, sier hun og legger til, 

– Vi har starta i feil ende i sykelønnsdebatten. Før vi diskuterer kutt i sykelønnsordninga, bør vi rette fokuset mot det som virkelig kan redusere sykefraværet – nemlig arbeidsmiljøet. 

Søhagen er heller ikke imponert over måten arbeidsgiversiden bruker tall og statistikk når de snakker om at Norge har mye høyere sykefravær enn andre europeiske land.  

– Nyere data viser at sykefraværet har økt i flere europeiske land, ofte mer enn i Norge. Å fremstille dette som et unikt norsk problem kan være misvisende, sier hun. 

– Hvis du kunne snakket direkte til arbeidsgiversiden, hva ville du gjort? 

– Jeg ville satt meg ned med dem og sett på tall og statistikk. Nå sammenligner vi epler og pærer. Jeg tror mange ledere sitter med følelsen av at dette ikke er en god representasjon av dem, svarer hun og fortsetter,  

– Det er behov for mer forskning for å forstå årsakene til sykefravær og hvordan ulike faktorer påvirker tallene. Uten grundig forskning risikerer vi å trekke feilaktige konklusjoner basert på ufullstendige eller misvisende data, noe som kan føre til ineffektive eller feilrettede tiltak for å redusere sykefraværet.  

Vil ramme medlemmene hardt 

Byggevarehandelen, som Søhagen og hennes medlemmer jobber i, har ulike grupper ansatte. Selv jobber hun med innkjøp samtidig som hun er 40 prosent frikjøpt som tillitsvalgt. Hun har lang erfaring fra Byggmakker siden hun begynte som ekstrahjelp der for 14 år siden.  

Medlemmene hennes jobber også som butikkansatte og lagerarbeidere, jobber som ofte er fysisk krevende.  

Allerede nå, med full lønn under sykdom, trekker ansatte seg langt for å være på jobb. Søhagen har sett folk slite seg ut på jobb, og hun mener det er galt at de i skal bli straffa økonomisk om de ikke sliter seg ut på jobb. 

I sykelønnsdebatten har spesielt forslag som karensdag eller 80% sykelønn kommet opp. Slike kutt vil ramme Søhagens medlemmer hardt. En vanlig lønning for butikkansatte og lagerarbeidere ligger på omtrent 40 000 til 44 000 i måneden før skatt. 

–  Forslagene om karensdager eller redusert sykelønn vil slå hardt ut, særlig for butikkansatte som er ekstra utsatt for smitte da de er mye i kontakt med andre mennesker på jobb, sier hun.  

– Hvilke økonomiske konsekvenser vil det medføre?  

– Hvis sykelønnen kuttes til 80 prosent, vil det bety et inntektstap på omtrent 8 000 til 8 800 kroner i måneden ved fullt sykefravær.  Ved innføring av karensdager kan en miste inntekt på 2 000 til 2800 kroner per dag. For mange er det en betydelig sum som kan gjøre det vanskelig å dekke nødvendige utgifter som husleie, lån, forsikringer, strøm og mat. 

Selv om Søhagen og medlemmene har full lønn under sykdom framforhandlet i tariffavtalen, er hun opptatt av at det ikke nødvendigvis sikrer hennes medlemmer fra kutt.  

– Endringer i sykelønnsordningen kan føre til press på arbeidsgivere til å endre ordningene vi har forhandlet frem, sier hun. 

Et inkluderende arbeidsliv

Kvinner og eldre arbeidstakere er en større del av det norske arbeidslivet nå enn før. Vi ser også at disse gruppene har høyere sykefravær enn andre grupper. Søhagen er udelt positiv til at flere er i arbeid og mener det er viktig med et arbeidsliv som kan tilpasses ulike livsfaser. 

– Ifølge en analyse fra NAV har kvinner i gjennomsnitt betydelig høyere legemeldt sykefravær enn menn, også når man ser bort fra sykefravær knyttet til graviditet. Dette skyldes i stor grad at kvinner oftere rammes av sykdommer som depresjon, angstlidelser, kreft, migrene og utmattelse. I tillegg jobber ofte kvinner i yrker med høy fysisk og emosjonell belastning, som helse- og omsorgssektoren. Vi må ha et arbeidsliv som ivaretar alle i forskjellige livsfaser, sier hun og presiserer,   

– En god sykelønnsordning sørger for at ansatte kan bli hjemme og bli friske uten å bekymre seg for økonomien. Uten denne tryggheten risikerer vi at folk møter syke på jobb, blir dårligere over tid eller smitter andre – noe som kan føre til enda større utfordringer for arbeidslivet. 

Økt tilrettelegging og oppfølging 

Søhagen mener samfunnet må se på hvordan en kan forebygge sykefravær i stede for å straffe arbeidstakere økonomisk. Hun mener også arbeidsgivere må bli bedre på å tilrettelegge og skape trygge arbeidsforhold som reduserer risikoen for langtidssykdom.  

– Det er viktig med bransjespesifikk tilpasning. Helse- og omsorgssektoren har vesentlig høyere sykefravær enn varehandelen, noe som skyldes fysisk og emosjonelt krevende arbeidsforhold. Tiltak må derfor tilpasses, sier hun.  

Ved langtidssykemelding mener hun tilrettelegging er viktig samtidig som det skal være mulig å være syk. Mange av hennes medlemmer som har krevende fysiske oppgaver og må være fysisk til stede har ikke nødvendigvis samme mulighet for tilrettelegging. Samtidig mener Søhagen mer kan gjøres for å tilrettelegge bedre:

– Vi burde se på muligheten for midlertidige roller eller oppgaver for de som er delvis sykemeldte. For eksempel kan vi vurdere administrative oppgaver eller opplæring som kan gjøres uten stor fysisk eller psykisk belastning. Det viktigste er å sørge for at ansatte ikke føler seg presset til å overarbeide eller stå i situasjoner som er skadelig for helsen.  

Hun opplever at det er god oppfølging på hennes arbeidsplass når noen blir sykemeldte over lenger tid. I slike tilfeller følger de arbeidsmiljøloven og det er god dialog og at det tilrettelegges om det er mulig.  

– Vi sørger også for å holde regelmessige oppfølgingsmøter og lage en oppfølgingsplan i tråd med kravene. Når det er sagt, kan det være noen forskjeller i hvordan dette gjennomføres mellom ulike avdelinger, forklarer hun. 

Søhagen mener det er viktig å holde kontakt med arbeidsgiver når NAV tar over oppfølgingen av den sykemeldte, og at et godt samarbeid kan gjøre overgangen tilbake til jobb lettere for alle.  

– Når NAV tar over oppfølgingen av en sykemeldt, kan det noen ganger føles som om kontakten med arbeidsplassen blir mindre. Ved å delta i møter med NAV og legge til rette for en gradvis tilbakekomst, kan arbeidsgiver hjelpe den sykemeldte til å føle seg inkludert og trygg, sier hun.  

– Politiske tiltak som barnehagedekning, foreldrepermisjon og arbeidsmarkedstiltak har fått flere ut i jobb. Disse tiltakene har vist at vi kan skape et mer inkluderende og produktivt arbeidsliv ved å gi folk gode forutsetninger for å delta, avslutter Søhagen.