– Vi må ha en helhetlig satsing på kvinners arbeidshelse. Det største potensialet ligger på de konkrete arbeidsplassene og må være bransjespesifikke, sier leder av kvinnearbeidshelseutvalget, Nina Tangnæs Grønvold.
Sykelønnsdebatten har satt søkelys på kvinners deltakelse i arbeidslivet og kvinnehelse. Det samme gjorde vårt familie- og likestillingsutvalg da de arrangerte konferanse om kvinners arbeidshelse i starten av april.
– Det gjør en forskjell å sette på seg kjønnsbrillene når vi ser på arbeidshelse. Da kommer nyttige forskjeller og sammenhenger fram, sier Nina Tangnæs Grønvold, leder av offentlig utvalg om kvinners arbeidshelse.
Første april la utvalget fram sin rapport, som sammenstilte allerede eksisterende kunnskap om kvinner og deres helse i arbeidslivet og kom med forslag til tiltak. Tall fra blant annet STAMI, statens arbeidsmiljøinstitutt, viser at 30 prosent av sykefraværet skyldes forhold på arbeidsplassen og at flere kvinner enn menn oppgir dette som grunn for sykefraværet.
– Det er en god nyhet! For det er noe vi kan ta tak i, sier Grønvold.
Utvalget så blant annet på belastninger i arbeidslivet. Mange kvinnedominerte yrker har både psykososiale og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer. De psykososiale er de emosjonelle faktorene mens de ergonomiske handler om fysisk krevende arbeid.
– Vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser det å være utsatt for flere faktorer medfører, men det er kjent at det å være utsatt for psykososiale og ergonomiske belastninger øker risikoen for psykiske plager og muskel- og skjelettplager. 60 prosent av kvinners sykemelding handler om disse plagene, stadfester Grønvold og legger til,
– Vi må ha en helhetlig satsing på kvinners arbeidshelse i den enkelte virksomhet og for partene i arbeidslivet. Det største potensialet ligger på de konkrete arbeidsplassene og må være bransjespesifikke.
Å satse på kvinnehelse vil ha mange gevinster, som å få ned sykefraværet. Her vil det være flere milliarder kroner å spare hvert år.
– Min innboks har blitt et sted hvor kvinner føler de kan fortelle om sine opplevelser.
Det forteller Fredrik Fornes, markedsfører, foredragsholder og forfatter, som bruker sin plattform på sosiale medier til å blant annet snakke om kvinners negative opplevelser i arbeidslivet.
“Jeg kan betale for aborten din,” svarte sjefen da hun sa hun var gravid. “Det passer dårlig nå,” fikk en annen høre. “Hva tenker mannen din om at du søker jobb her?” ble en kvinne spurt om under et intervju. En annen fikk tydelig beskjed: “Graviditet er ikke en sykdom, du er bare lat”.
Historiene er enkelthistorier, men totaliteten viser en dårlig trend. Blant annet sier hver syvende kvinne at hun blir spurt om graviditet eller planer om barn under jobbintervjuet.
– Når kvinner blir stilt slike spørsmål står de i en tap-tap-situasjon. Om de svarer som de burde: “det kan du bare drite i", vil de bli sett på som vanskelige og om de svarer ærlig vil det kunne straffe seg med at de ikke får jobben, sier Fornes.
En video han la ut på sosiale medier om tematikken fikk på et døgn 75 000 visninger. Det var for han uforventet i seg selv, men det som overrasket han mest var det som skjedde i kommentarfeltet.
– Det strømmet til av kommentarer fra kvinner om hvilke spørsmål de får under intervju og hva de opplever i arbeidslivet når de blir gravide. Det var uventet, forteller Fornes og legger til,
– Mange er ikke klar over hva loven sier om det å stille spørsmål om graviditet i jobbintervju. For bedrifter som har lyst til å beholde kvinner er ikke dette måten å gjøre det på. Kvinner finner et annet sted å jobbe.
Leder av familie- og likestillingspolitisk utvalg, Åse Kari Kobbersletten, mener det er viktig at konferansen arrangeres.
– Det er store lønnsforskjeller når det kommer til helse og økonomi. Kvinner har høyere fravær enn menn, og en tredjedel av det totale sykefraværet skyldes helt eller delvis forhold på jobben. Vi trenger mer kunnskap om kvinners arbeidshelse.
I tillegg til overnevnte temaer kom Rannveig Kaldager Hart, førsteamanuensis ved UiO og seniorforsker ved FHI, og snakket om fallende fødselstall og velferdsordninger for barnefamilier. Hun er leder av Fødselstallsutvalget som ble satt ned av regjeringen på høsten i fjor. Elisabeth Landsverk, privatøkonom i Sparebank 1 Østlandet snakket om de økonomiske konsekvensene av lønnsforskjeller.
Vårt familie- og likestillingspolitiske utvalg arrangerte konferanse 4. april. Konferansen hadde et godt oppmøte på nesten 40 deltakere.