Vi må tørre å snakke om psykisk helse

Psykisk sykdom er ofte usynlig. Hvor et brukket ben vekker både medfølelse og forståelse, kan angst, depresjon eller utbrenthet bli møtt med skepsis, uvitenhet eller til og med avvisning. Mangeføler at de må skjule hvordan de egentlig har det, av frykt for å bli oppfattet som svake eller mindre produktive. Dette er et stort samfunnsproblem, som også rammer arbeidsplassene.  

Når vi snakker om arbeidsmiljø, må vi inkludere psykisk helse i samtalen. Det handler ikke bare om å forebygge stress eller tilby yoga-timer – selv om slike tiltak kan være positive. Det handler om å skape en kultur hvor det er rom for å være ærlig om de dagene hvor livet føles overveldende. Arbeidsgivere og ledere må ta innover seg tilføyelsen om psykisk helse i arbeidsmiljøloven paragraf4-1 (1). Anerkjenne at det å prioritere psykisk helse ikke bare er bra for den enkelte, men også for bedriften som helhet.  

Vi må tørre å snakke om disse utfordringene og ta grep. Arbeidsgivere må gi psykisk helse like mye oppmerksomhet som fysisk helse. Det kan handle om tilrettelegging, fleksibilitet og å skape et rom hvor ansatte føler seg trygge på å være åpne om sine utfordringer. Myndighetene må også forstå hvordan regelendringer, som en karensdag, kan påvirke de mest sårbare blant oss.  
Psykisk helse må få en naturlig plass i arbeidsmiljøet. Bare slik kan vi skape arbeidsplasser som virkelig er gode for alle – både for den som drikker kaffe i pausen og den som noen dager trenger en liten pause fra alt.  

• Vi trenger en kultur og holdningsendring
• Arbeidsgiver må gi tilrettelegging i arbeidslivet ved psykisk uhelse
• Psykisk helse SKAL bli prioritert på lik linje med fysisk helse
• Kunnskapen rundt, og forebygging av, psykisk uhelse må økes blant arbeidsgivere 

---

Uttalelsen er vedtatt på LOs regionkonferanse i Innlandet februar 2025.