Leserinnlegg sendt fra LOs regionkontor Innlandet til avisene november 2021. Signert /Iver Erling Støen, regionleder for LO Innlandet/
I år er det 60 år siden LO og N.A.F. (Norsk arbeidsgiverforening, forløperen til dagens NHO) ble enige om rammeavtalen om likelønn. Da ble det satt i gang et systematisk arbeid som avviklet alle gjeldende kvinnetariffer, altså ulik lønn for kvinner og menn, også når de utførte samme arbeid.
I de påfølgende årene ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kraftig redusert.
Dette tilsvarer 87,5% av menns inntekt per årsverk.
15. november 2021, har kvinner jobbet 87,5 % av året, som tilsvarer kvinners andel av menns årslønn. Sammenlignet med en situasjon der kvinner og menn tjener like mye, kan vi si at kvinner jobber gratis fra denne dagen og resten av året.
Selv om likelønnsgapet sakte, men sikkert minker, går det for sent. Mannsdominerte yrker verdsettes med høyere lønn enn kvinnedominerte yrker. Som om samfunnet sier det er viktigere å produsere varer, enn å ta vare på mennesker. I velferdsstaten trengs begge deler. Og ikke minst trenger både kvinner og menn en lønn å leve av, ei lønn å forsørge seg med.