Om velferdsmiks og andre ordtriks

Bransjedirektør for helse og velferd i NHO service og handel, Torbjørn Furulund, hevder i et innlegg i GD 6. mai at «det er viktig med en velferdsmiks i Innlandet» og forsøker å forklare hvorfor det er viktig at kommersielle aktører må levere velferdstjenester på vegne av det offentlige, i det han beskriver som en velferdsmiks. Lignende innlegg er sendt fra NHO service og handel til andre aviser rundt om i landet. 

Furulund skryter i første avsnitt av vår fantastiske velferdsstat, før han i resten av innlegget konsekvent bruker begrepet velferdssamfunn. Det han gjør er i virkeligheten å løpe høyresidens ærend, for å styrke egne medlemmers mulighet for økonomisk vekst og overskudd på skattebetalernes regning. Fagbevegelsen og partiene på venstresiden ønsker en styrking av «velferdsstaten», mens høyresiden og kapitalkreftene oftest bruker begrepet «velferdssamfunn». 

Høyresidens velferdssamfunn skal ta vare på «de som virkelig trenger det», de verdig trengende. Dette betyr at samfunnet overlater mer ansvar på enkeltindividet og mindre på staten. Høyresidens velferdssamfunn betyr færre universelle goder og rettigheter, mer privatisering og markedstenkning. Det er en politikk som øker forskjellene mellom folk.  

Fagbevegelsen og venstresiden snakker om velferdsstaten, med staten som et sikkerhetsnett når folk opplever sviktende helse, arbeidsledighet eller sosial nød, men også en stat som sikrer skolegang, utdannelse og ivaretakelse i alderdommen. Dette er rettigheter man har uavhengig av sosial status, og som er like for alle. Dette gir forutsigbarhet, men det viktigste poenget er kanskje at velferdsstaten drives med et mål om økonomisk utjevning og små forskjeller.  

I Norge har vi ingen tradisjon for å la markedskonkurranse og fortjenestemotiv få styre velferdstjenestene. Derimot har velferdstjenestene vært drevet i offentlig regi fordi markedet ikke ser det lønnsomt å tilby likeverdige tjenester f.eks. der befolkningsgrunnlaget er lite, da dette ikke sikrer overskudd. Likeverdige tjenester forutsetter at velferdsstaten har gode fellesskapsløsninger, ikke fordi det er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette perspektivet mangler de kommersielle tilbyderne av velferdstjenester. 

Retorikk handler om kunstferdig og etisk tale, skrift og væren. Politisk retorikk handler om å vinne troverdighet gjennom overbevisende argumentasjon. Med økende profesjonalisering og større bevissthet rundt organisasjoners kommunikasjon, kan vi tydelig se hvordan ulike partier og organisasjoner tar i bruk ord og begreper med ideologisk innhold som vekker følelser, det forsøker også Furulund i sitt innlegg. 

Økt bevissthet av partiers og organisasjoners bruk av ord og begreper gjør det lettere å forstå den politiske retorikken, og setter oss bedre i stand til å se hva de enkelte partiene og organisasjonene faktisk er opptatt av, og hva politikken vil bety i praksis. Hører vi etter finner vi tydelig de ideologiske skillelinjene i norsk poltikk.