Leserinnlegg sendt fra LOs regionkontor Innlandet til avisene november 2020. Signert /Iver Erling Støen, regionleder for LO Innlandet/
Det er stor bekymring rundt konsekvensene koronapandemien har for næringsliv og arbeidsplasser. Mulige konkurser og medfølgende ledighet gir stor uro rundt fremtidsutsikter for den enkelte, og for store deler av næringslivet på kort og litt lengre sikt. Den bekymringen deles av LO Innlandet. I lys av dette må vi derfor se hvilke muligheter som ligger i dagens situasjon. Vi må lete etter mulighetene og utnytte disse.
Norges største fortrinn når det gjelder utvikling av arbeidsplasser og næringsliv, er at vi gjennom historien har evnet å utvikle ny teknologi på en smart og effektiv måte. På tross av relativt høye lønnskostnader og en geografi som ikke nødvendigvis legger til rette for enkle transport- og eksportløsninger, har vi ved hjelp av innovative virksomheter og kompetente ansatte klart å ligge i front på mange områder som har gitt både vekst og rikdom.
De enorme økonomiske utfordringene verden står overfor etter pandemien, vil trolig gi skatteøkninger og lavere evne til investeringer i mange land. Velferdsstaten Norge er mer gunstig stilt økonomisk, og bør utnytte dette for å sikre konkurransekraft for fremtiden, og ikke minst utvikle nye og fremtidsrettede arbeidsplasser.
LO Innlandet mener vi må tørre å satse enda større på utvikling av ny teknologi rundt våre naturressurser. Dette vil gi vekst i sysselsettingen, øke vår kompetanse og gi industriutvikling. Samtidig møter vi klimautfordringene på en sunn og bærekraftig måte. Jord, skog og vann er ressurser vi har rikelig av i Innlandet, og det sier seg selv at næringsutvikling innenfor disse områdene gir store muligheter for fremtiden med god og riktig koordinering. For å klare det trengs et godt virkemiddelapparat fra politisk hold og investeringer/ kapital.
I praksis kan dette bety å videreutvikle eksisterende næringer og industri som har potensiale for å møte dagens og fremtidens behov, det være seg effektivisering og elektrifisering av dagens produksjon, karbonfangst i industriell produksjon, nye samarbeid på tvers av bioøkonominæringene, utvikling av nye produkter og produksjon av disse. I tillegg bør noe virksomhet flyttes hjem til Norge og vi kan ha økt fokus på selvforsyning. Arbeidsplasser som utvikles innenfor bionæringen, vil på sikt også gi arbeidsplasser innen områder som handel, service og offentlige tjenester.
I biosektoren kan Innlandet kan skape flere arbeidsplasser som følge av bedre utnyttelse av restråstoff innenfor bl.a slakterinæring, treforedling, bioteknologi og IKT og kompetansebasert tjenesteyting. Dette kan bidra til økt eksportrettet industri fra Innlandet.
Gjennom mange år har Norge satset stort innenfor havbruk, det som omtales som blå industri, og oljeindustrien som den svarte økonomien. Fremover må vi sørge for at den samme intensiteten også gjøres gjeldende innenfor den grønne bioøkonomien. Innlandet må få sin andel av denne type industri, noe vi har gode forutsetninger for, med sterke fagmiljøer, bred kompetanse, råvarer og et næringsliv som ønsker å bidra til dette.
Ny teknologi og produksjon av nye produkter, krever et sett av politiske virkemidler og investeringer/ kapital for å kunne realiseres. Kombinert med ytterligere satsing på utvikling av kompetanse og utdanningsløp i Innlandet på områder det er behov for i bioøkonomien og effektive transport løsninger. Staten må se sin rolle som tilrettelegger for å løse utfordringene, så står vi i Innlandet parat til å ta en ledende rolle i en ny, grønn framtid med vekst og økt sysselsetting.