Handling sier mer enn ord

Regjeringen la onsdag frem statsbudsjettet for det kommende året. I forkant har det vært en del budsjettlekkasjer på saker Regjeringen ønsker oppmerksomhet rundt, kanskje for å fjerne fokus rundt saker som ikke er like ønskelig? 

Felles for mange politiske partier om dagen, ser ut til å være at alle sier de er opptatt av fellesskap og økonomisk trygghet. Det er imidlertid ideologiske forskjeller, og klare skillelinjer mellom partiene. Dette kommer til uttrykk i hvilke områder partiene prioriterer, eller viktigere, hvilke områder de prioriterer vekk. 

Det er helheten i prioriteringene til de politiske partiene som bør oppta oss velgere. Hvilke økonomiske prioriteringer kommer felleskapet til gode, eller kun tilgodeser noen få. 

Finansminister Sanner hevdet under fremleggingen av budsjettet at «Vi holder det vi lover». Fra LO Innlandet sin side ser det ut som den lovnaden betyr mer tradisjonell høyrepolitikk. Sanner sa videre at «Vi er enige om mye, som er større enn partipolitikken.» og snakket videre om velferdssamfunnet. Vi i fagbevegelsen snakker heller om Velferdsstaten, som har vist seg å være avgjørende for å møte Korona- pandemien med nok, og riktige tiltak. LO Innlandet konkluderer med at vi er enige med Sanner i at vi må «Møte de langsiktige utfordringene», men vi er uenige i hvordan disse utfordringene møtes på best mulig måte. 

Blant sakene LO Innlandet er enig i, er at jobb nummer en er arbeid til alle. Etter vårt syn er det derfor merkelig at regjeringen standhaftig hevder at kutt i formueskatten, gir flere arbeidsplasser. Dette hevder de på tross av at slike kutt gjennom sju år i regjering, ikke kan dokumentere å ha skapt en eneste arbeidsplass. Derimot vil vi hevde at kutt i formuesskatten bidrar til økt privat forbruk, og større private formuer til de som allerede har godt med penger, noe som ikke bygger fellesskap, men svekker det. 

Kommuneøkonomien er kanskje det området som berører Innlandets innbyggere aller mest. Flere kommuner har i det senere signalisert nedskjæringer og at det er utfordrende å tilby gode nok tjenester til innbyggerne. Det har ikke har blitt lettere med økte utgifter og manglende inntekter etter koronapandemien. De som har det vanskeligst, rammes nok en gang hardest, kanskje med et bakenforliggende mål om å tvinge frem flere kommunesammenslåinger, mot kommunenes egen vilje? 

Som ventet økes heller ikke fagforeningsfradraget, selv om trepartssamarbeidet trekkes frem av finansministeren som en styrke for samfunnet vårt. Regjeringen viser gjennom handling, at de ikke mener så alvorlig det de sier med ord. 

At regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett fortsetter sin politikk hvor de med mye får mest, og de med minst får lite, er en utvikling som det fra flere hold er dokumentert at har pågått lenge. Det har gitt oss et samfunn med stadig økende forskjeller. Det er ikke overraskende for oss i fagbevegelsen, men det provoserer litt at Regjeringen legger det frem som om de er først og fremst er opptatt av fellesskapet. Det oppleves ikke slik. 

Det gjenstår å se resultatet i det endelige statsbudsjettet, når det er ferdig forhandlet. Vi i LO Innlandet lover å følge budsjettprosessen tett, og skal gjøre vårt for å synliggjøre forhold vi oppfatter som urimelig.