Universitet i Innlandet, nødvendig og ønskelig

Innlandet har en flott høgskole. Høgskolen har 14 000 studenter, 1000 ansatte og et variert linjetilbud med bachelor, master og Ph.d. (doktorgrad)- utdanninger, i tillegg til etter- og videreutdanninger, og ikke minst et nasjonalt og internasjonalt forskningsmiljø av høy kvalitet. Høgskolen har seks studiesteder spredt rundt i Innlandet, på Lillehammer, Hamar, Elverum, Blæstad, Evenstad, Rena, i tillegg til desentraliserte tilbud på Kongsvinger og i Oslo. NHO og LO er stolte av Høgskolen, og mener den er viktig for utviklingen av Innlandet. De siste to siste årene har det pågått en omfattende søknadsprosess for at Høgskolen i Innlandet skal få akkreditering (godkjenning) som universitet. Dette avgjøres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i løpet av juni i år. 

Hvorfor er det viktig for Innlandet å få et universitet? 
NHO og LO mener det er avgjørende at regionen har gode utdanningsinstitusjoner. Ut over det åpenbare at studenter og ansatte genererer inntekter til næringsliv, skatteinntekter og sikrer levebrødet for mange virksomheter på studiestedene, er det ikke uten betydning at et universitet vil medføre økt status for regionen. Å få et universitet vil bidra til at flere vil søke seg til høyere utdanning, som også vil sikre regionen høyt kvalifisert arbeidskraft. Arbeidslivet, og næringene i vårt distrikt, er i stadig endring. Det betyr jevnlige omstillinger, og vi må sikre oss at næringene klarer å øke konkurranseevnen for å møte framtidens behov. 

Utdanning har stor betydning for den enkelte, men virksomheter har også behov for at ansatte kan (og vil) ta etter- og videreutdanninger. Livslang læring gir personlig vekst for den enkelte, men tilfører også nødvendig kunnskap for næringsliv og samfunnsliv. Synergieffekter som økt tilflytting, etablering av nye virksomheter, innovasjon og optimisme for videre vekst og utvikling er nødvendig og ønskelig. 

Innlandet er et stort fylke, men vi kjennetegnes av godt samarbeid mellom ulike miljøer som har felles interesser. Dette er også en styrke som vil følge med inn i etableringen av Universitetet i Innlandet. For NHO og LO fremstår det som om samarbeid innad i Høgskolens ulike avdelinger (også på tvers av geografisk beliggenhet) et godt etablert over mange år, også med tanke på den lange prosessen som har pågått rundt ønsket om å få et universitet i Innlandet. 

Kunnskapsdepartementet har i Meld. St. 18 2014 -2015, Konsentrasjon for kvalitet, sagt at det er et mål å sikre god tilgang til høyere utdanning over hele landet, og at institusjonene skal ha ulike profiler. NHO og LO ser Høgskolens særlige egenart som stor bredde og mange profesjonsutdanninger, med behov for ferdighetsrettet og praksisnær undervisning. Vi ønsker et universitet som fortsetter å utvikle sin egenart, så vi kan glede oss over studenter som møter arbeidslivet som reflekterte, stolte og utøvende arbeidstakere, med solid faglig ballast. Fra studiebarrometeret, som måler studentenes tilfredshet med utdanningene, har vi stadig kunnet lese om fornøyde studenter på flere av Høgskolen i Innlandets studiesteder. Slik NHO og LO tolker dette, evner Høgskolen i tillegg til sin faglige kunnskap og tyngde, å se mennesket og ikke bare studenten. Dette er kvaliteter vi mener er nødvendige at fremtidenes arbeidstakere har med seg fra akademia, og som også er kvaliteter et universitet skal kunne smykke seg med. 

Vi håper NOKUT sin beslutning i juni blir som Høgskolen i Innlandet håper, og at vi snart kan ønske Universitetet i innlandet velkommen.