Energikrisa må løses

Energikrisa må løses med sterkere styring og rettferdig fordeling 

De seinere årene har koronapandemien, krig og klimakrisa økt den økonomiske ulikheten både internasjonalt og i Norge. Russlands invasjon av Ukraina har skapt stor menneskelig lidelse, men det har også bidratt til energikrisa som nå rammer hele vår verdensdel. Skyhøye priser på gass, drivstoff og strøm har ført til renteøkning og stigende inflasjon. Det er alltid de som har minst som rammes hardest av krig og kriser. Dermed fører også energikrise til at de sosiale forskjellene øker. 

Ansvarlig og rettferdig politikk 

LOs regionkonferanse i Innlandet mener det er avgjørende at det nå føres en ansvarlig og rettferdig økonomisk politikk som reduserer energiprisene innfrir klimamålene og forhindrer rente- og prisøkning. Skattene må reduseres for dem med inntekter under 700.000 kroner, og de med høye inntekter og formuer må bidra mer. LOs regionkonferanse i Innlandet ønsker å øke formuesskatten, og innføre en ny og rettferdig arveavgift. Det bør også innføres grunnrentebeskatning for bruk av naturressurser, som havbruk og vindkraft. 

Her i Norge må det bli sterkere politisk styring av energipolitikken. Dessuten må vi stå sammen med de andre europeiske landene for å få slutt på krigen i Ukraina og løse energi- og klimakrisene. 

Strømmarkedet må reformeres 

LOs regionkonferanse i Innlandet mener dagens system for prisfastsettelse av strøm må reformeres. I dag fungerer systemet slik at den dyreste strømmen som blir produsert, avgjør prisen for all strøm. Det betyr at det i praksis er prisen på gass til gasskraftproduksjon som avgjør strømprisen. Dette markedssystemet må endres for å få ned strømprisene og trygge forsyningssikkerheten i Norge. 

Regjeringas strømstøtte og støtte til utsatte grupper har gjort det mulig for mange å betale strømregningene. LOs regionkonferanse i Innlandet støtter en strømstøtteordning som har en progressiv innretning. Vi må sikre at alle husstander kan finansiere et normalt strømforbruk, samtidig som vi opprettholder høye priser for luksusforbruk. Støtteordningene må justeres dersom prisene fortsetter å stige, og det må vurderes om næringer som rammes særlig hardt, skal få støtte.

Enkelte har tatt til orde for å avvikle strømmarkedet, innføre en politisk bestemt maksimalpris og kraftig begrense norsk strømeksport. Selv om vi nå har uholdbart høye priser, har strømmarkedet gjennom tretti år tjent det norske folket og næringslivet godt. Norge har i mange år fått store inntekter ved å importere strøm billig og eksportere strøm dyrt. Kraftutvekslingen har sikret oss tilgang på strøm i år med kraftunderskudd. Trekker vi oss ut av energisamarbeidet med våre naboland nå, vil det kunne skade oss på sikt. Klimaendringene gjør at vårt eget strømsystem er mer sårbart enn før, og samarbeid med våre naboer reduserer denne sårbarheten. Derfor er det riktig å reformere, men ikke avvikle, strømmarkedet.  

De høye energiprisene i Europa har klar sammenheng med krigen i Ukraina. Russland bruker redusert gasseksport som et våpen mot land som støtter Ukraina. Dette har ført til at millioner av europeere nå har store problemer med å betale energiregningene. Vladimir Putin har ønsket og skapt denne situasjonen. På samme måte som vi har stått sammen med våre allierte om våpenstøtte til Ukraina, bør vi og stå sammen i energikrisa. 

Vi må produsere mer strøm

Norge og verden må i åra framover produsere betydelig mer fornybar energi for å bidra til å løse klimakrisa. Det innebærer at vi må øke produksjonen av vannkraft, vindkraft, solkraft og andre fornybare energiformer, samtidig som vi tar vare på naturen vår. 

Energikrisa har gjort det tydelig hvor viktig det er at den norske vannkrafta i all hovedsak er eid av staten og kommunene. Slik er det ikke med vindkrafta. I stor grad har profitten fra vindkraft gått til private selskap, og utbyggingen har skapt betydelige lokale konflikter. LOs regionkonferanse i Innlandet mener at det offentlige i større grad må eie fornybar energiproduksjon, og verdiskapingen må i større grad komme samfunnet til gode. 

Norge må få fart på utbyggingen av havvind, noe statlig eierskap kan bidra til. En rask utbygging av havvind kan gjøre det mulig å elektrifisere store deler av sokkelen, uten at man skaper forsyningsproblemer for landbasert industri, kommuner og husholdninger. En rask utbygging av havvind vil gi viktige oppdrag til leverandørindustrien, og gjøre det mulig å føre en petroleumspolitikk som henger sammen med vår klimapolitikk.

Norske forskere er i verdensklasse i forskning knytta til solkraft, men det er behov for å få kunnskapen ut til både næringslivet og det offentlige. For å få fortgang på utbyggingen av solenergi, trengs bedre støtteordninger både for husholdninger, kommuner og næringsliv.

Energien må brukes mer effektivt

Ved siden av å bygge ut ny kraft, er Norge avhengig av å bruke energien mer effektivt og til riktige formål. Stortinget må sørge for at kommuner, borettslag og husholdninger raskt får midler til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.

Norge må dessuten ha en mer kritisk vurdering av hva vi bruker strømmen til. I dagens situasjon er det ikke forsvarlig å elektrifisere installasjonene på sokkelen hovedsakelig med strøm fra land. Derimot gir energikrisa olje- og gasselskapene så store inntekter at de selv må klare å skaffe til veie den rene energien de trenger for å nå klimamålene, blant annet ved hjelp av havvind.

Energikrisa gjør at vi i Norge må prioritere hva vi skal bruke strømmen vår til. For eksempel må vi vurdere nasjonale begrensninger i nybygging av fritidsboliger. Vi kan ikke prioritere mer strøm til fritidsbruk, og ressursene som går til bygging av store hyttefelt, kan brukes til energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. 

LOs regionkonferanse i Innlandet mener det bør innføres forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge, fordi dette er virksomhet som bruker mye strøm og som gir få positive ringvirkninger.