Bekymringsmelding: Bygger vi ikke ut mer kraft kan vi få mer flom

Glommavassdraget er et av de største utfordringene vi har i Norge, når det kommer til skade ved flom. Hadde vi hatt flere vannkraftmagasiner kunne vi styrt mye mer av vannet, som renner i Glomma. Det haster å gjøre mer for å flomsikre Glomma, ettersom de aller fleste av oss nå har erkjent at vi kan stå foran enorme klimaendringer. 

Det er dessverre ingen som går i tog for samfunnssikkerheten, det byrde det vært. Det kommer bare krav om granskingsrapporter etter at det har gått galt. 

Skrekkscenariet er en situasjon der magasinene langs Glommavassdraget ikke er tilstrekkelig nedtappet etter vinteren, og at det ligger mye snø i fjellet utover våren. Dette kombinert med mye nedbør og at flomvannet fra Østerdalen og flomvannet fra Gudbrandsdalslågen samtidig treffer områdene rundt Lillestrøm og Øyeren betyr storflom og store skader. Heldigvis er det svært sjeldent at alle disse forholdene inntreffer samtidig. 
Likefullt er det ikke usannsynlig at det kan skje. 

Glommavassdraget har et samlet nedbørfelt på 41 970 kvadratkilometer. Det strekker seg fra Trøndelag i nord til Fredrikstad i sør. Fra Sverige i øst til Møre og Romsdal i nordvest. Reguleringskapasiteten i Glommavassdraget er svært lavt målt mot andre vassdrag. Samtidig er befolkningstettheten stor, og økende, langs vassdraget. Særlig øker samfunnsaktiviteten i den nederste delen, hvor vannføringen også er størst.  
 
Målt mot de største flommene i Glomma gjennom de siste hundre årene er reguleringskapasiteten i vassdragene altfor lav. Reguleringskapasiteten i Glommavassdraget er i dag bare 16 % av normalt årstilsig. Dette burde vært høyere for å redusere skadepotensialet ved flom. Særlig nord for Elverum burde man ha satt på dette med nye briller. I tillegg er det mange steder langs elva med leire som grunnforhold. Og det er bygd mye langs elva - noe som burde ha blitt fulgt opp av tiltak, for å kontrollere flomvannet langt bedre enn i dag 

Lengre og tørrere perioder og perioder med større flommer vil over tid påvirke grunnforholdene, og gjøre grunnforholdene mer ustabile. Saltet som har fungert som bindemiddel i områder med kvikkleire vil gradvis bli vasket ut. Det kan komme igjen store blomster med enorme skader som resultat. Utglidninger som vi så i Gjerdrum kan like sannsynlig skje langs Glomma. 
 
Alle vannkraftmagasiner bidrar til flomdemping under vårflommen - ved at de tappes ned på vinteren og fylles mens flommen pågår. Vassdragsreguleringene har en merkbar flomdempende effekt, også i Glommavassdraget. Om vi ​​sammenligner med hvordan det ville vært i uregulert tilstand, kan magasinene dempe flommer med om lag 2 meter. Men det vil bare hjelpe om vi skulle få en flom som Storofsen i 1789. Det må langt større reguleringskapasitet til å sikre samfunnet i fremtiden. Det bør derfor reguleres mer, uavhengig av om det finnes lønnsomme kraftutbygginger. Så får heller ny kraftproduksjon og mer strøm bli en fornuftig bonus.  

Vi har fått nok kunnskap om det som kommer og vi mener det nå haster med å sette denne kunnskapen i praktisk virkelighet. Når det gjelder reguleringskapasitet langs noen av elvene våre må vi håndtere nå, slik at vi er rustet for det som kommer.   

Vern om naturen, men også vern om samfunnet krever skånsomme men store nok tiltak for å kunne styre store flommer. Særlig i Glommavassdraget, men også i andre større vassdrag med lav reguleringskapasitet. Det første som må gjøres er å utrede hvilke tiltak som må til, for å sikre vassdragene mot 1000 års-flommer. Det neste å gjennomføre tiltakene.  

Vi kan ikke basere fremtidens flomvern bare på håp om at det ikke vil skje katastrofer. Vi må gjøre tiltak for å forhindre katastrofene.  

Ja, vi som skriver dette kan betegnes som såkalte kraftsosialister, som betyr at vi er for utbygging av mer kraft. Men når det gjelder akkurat dette er samfunnssikkerheten det viktigste. Vår bekymring bør derfor dele av alle den enkle grunnen: Bygger vi ikke ut mer kraft kan resultatet bli mer flom.