Er det dette skattepenga mine går til?

Ryggraden i en sterk offentlig sektor er et helsevesen som sikrer alle innbyggere rett på riktig og likeverdig hjelp, uavhengig av størrelsen på lommeboka eller hvor i landet du bor. Privatisering fører til økt skattepengebruk, uten at tjenestene til befolkningen bedres.  

Det er skattebetalerne som tar regningen når det er fullt av leger på private klinikker samtidig som kommunene skriker etter nok helsepersonell.  

Den politiske høyresidens faste kritikk mot venstresiden pleier å handle om for høy offentlig pengebruk. Men innenfor helse- og omsorgssektoren legger de seg på en ganske annen linje. Når det gjelder velferdstjenestene våre, ser de ingen problemer med at private helsebedrifter tar for seg av skattebetaleres helsekroner og tapper kommunene for arbeidskraft. Det er kapitalisme forkledd som sosialisme.  

For venstresiden og arbeiderbevegelsen er det viktigste å sikre hele befolkningen et godt, trygt og forsvarlig helse- og omsorgstilbud. Å øke den offentlige skattepengebruken for å finansiere tjenester som leveres dyrere av private helsebedrifter, eller å tvinge ansatte i kommunehelsetjenesten til å løpe enda fortere, jakte ekstravakter og forholde seg til nye, innleide kollegaer på daglig basis er ikke veien å gå. Det taper de ansatte på, og det taper brukerne på.  

I Ap og LO har vi ingen problemer med ideelle stiftelser, frivillige organisasjoner eller andre ikke-kommersielle aktører som har langsiktige avtaler med det offentlige. Tvert om, disse gjør en viktig og god jobb og bidrar til et mangfold av behandlingsmuligheter, rehabiliteringstilbud og helsetjenester som vi trenger. Gjennom avtaler med staten sikres det at det er fellesskapet som står for prioriteringen av penger og ressurser – ikke hva et «helsemarked» er villig til å betale for. Også her skiller vi oss fra høyresiden, som i mye større grad vil slippe markedskreftene løs på dette samfunnsområdet. 

Mange forteller at de opplever sin egen jobbsituasjon som krevende. En stor del av utfordringen er den økende bruken av midlertidige ansatte fra vikarbyråene, som bidrar til å gjøre arbeidsdagene tøffere for de faste ansatte i kommunene. Dessverre er det vanskelig å løse problemet over natten, men flere ansatte i hele, faste stillinger ville gitt kommunene større handlingsrom. Da ville de ansatte også fått tid til å utføre oppgavene sine, uten en konstant følelse av å komme til kort.   

Skattebetalernes penger bør gå til å bedre offentlig helse- og omsorgssektor. I stedet viser en kartlegging fra 2021 at kommunene brukte 1,76 milliarder på vikarbyråer, hele 37 prosent mer enn året før. Disse nesten to milliardene brukes altså årlig på å leie inn midlertidig arbeidskraft fra private helsebedrifter som har profitt som hovedmål for virksomheten sin. Det gjør arbeidshverdagen tøffere for ansatte i kommunene, det gjør tilbudet til brukerne mindre forutsigbart og det koster norske skattebetalere flere milliarder i ekstrautgifter.  

Derfor mener både LO og LOs medlemmer at kommunene må ansette flere medarbeidere i hele, faste stillinger. Ved å redusere bruken av dyr og midlertidig arbeidskraft fra private bemanningsbyråer, får kommunene flere milliarder til rådighet.  

Når alt kommer til alt, handler kampen mot økende bruk av innleie og privatisering om å verne om et av velferdsstatens aller viktigste prinsipper; lik rett til hjelp fra fellesskapet etter behov. For fortsetter vi å svekke den offentlige helsetjenesten, så kollapser den.