Full sysselsetting krever politiske grep

«Arbeid til alle» er et overordnet mål i den norske modellen og for arbeiderbevegelsen. For å oppfylle målet om full sysselsetting har vi ulike virkemidler, det vi kaller arbeidslinja. 

Målet om arbeid til alle og arbeidslinja, bygger på tanken om at lønnet arbeid er et viktig gode for den enkelte og for fellesskapet.  
Arbeidslinja påvirker en rekke politikkområder. Der den politiske høyresiden har brukt arbeidslinja til å begrunne kutt i ytelsene til trygdemottakere og til å stille urimelige aktivitetskrav til de som står utenfor, har arbeiderbevegelsen andre løsninger. 

I arbeidslivspolitikken jobber vi for et velfungerende arbeidsliv som gjør det mulig å stå i jobb, og å kombinere jobb og familieliv.  
I velferdspolitikken har vi godt utbygde velferdsordninger som gir trygghet under omstilling der kvalifisering og ytelser er koblet til arbeidslivstilknytning.  

Arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikken har fokus på å lette inkluderingen i et arbeidsliv som har større krav til kompetanse og effektivitet enn de fleste andre land.  

Inntektspolitikken brukes aktivt for å ha et godt organisert arbeidsliv, der det er tariffavtalene og trepartssamarbeidet som definerer løsningene. 

For arbeiderbevegelsen handler den økonomiske politikken om å holde høy etterspørsel i økonomien og bruke staten aktivt i å motvirke nedgangstider. Frontfagsmodellen gjør det mulig uten tap av konkurranseevne eller høy prisvekst. 

Arbeid til alle må også framover være det overordnede målet. Arbeidslinja må bestå, men vi kan endre hvordan den praktiseres. For å møte utfordringene vanlige folk står overfor i dag, må arbeidslinja derfor styrkes og revitaliseres.