Nettkapasiteten i Innlandet er sprengt. Det betyr at vi ikke kan ønske nye bedrifter velkommen rett og slett fordi vi ikke har kapasitet til å ta de imot. Også kraftprosjekter hindres grunnet for lav kapasitet på nettet. Vi er nærmest utsolgt!
Innlandet har i dag en nettkapasitet på 1.850 megawatt. I en kartlegging opplyser eksisterende og nye bedrifter at de trenger over en dobling i nettkapasiteten frem mot 2030. Sammen med kraftprodusentene, som også har behov for økt nettilgang, er det behov for en firedobling av dagens kapasitet i Innlandet.
Rimelig, grønn kraft har vært et norsk konkurransefortrinn i over 100 år. Den har trygget og sikret tusenvis av norske arbeidsplasser i generasjoner. Rimelig, grønn kraft er fortsatt avgjørende viktig, ikke minst for den eksportrettede industrien i Innlandet. Vi skal kutte utslipp fra fossil energi og samtidig skape nye eksportmuligheter for norsk industri. Begge deler forutsetter at bedriftene har tilgang til utslippsfri, grønn energi til konkurransedyktige priser. Det vil ikke være mulig å få til, uten en betydelig vekst i kraftproduksjonen. Innlandet, som allerede er en ledende kraftregion med våre naturgitte fortrinn, må gripe mulighetene til å skape denne veksten.
Statnett har varslet at Norge kan oppleve et nasjonalt kraftunderskudd allerede i 2027. Det betyr altså at forbruket i Norge vil være høyere enn det vi selv klarer å produsere. Skal vi samtidig lykkes med å utvikle grønne industriprosjekter i Innlandet, som batteri- og hydrogenproduksjon, er vi helt avhengig av grønn, fornybar kraft. Ett av de norske konkurransefortrinnene vil være nettopp at norsk produksjon er utslippsfri og klimavennlig. Energikommisjonen mener vi må øke fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft med 40 TWh innen 2030, samtidig som vi gjennomfører energieffektiviseringstiltak som kutter minst 20 TWh av dagens strømforbruk.
Skal vi nå slike mål, kreves det politisk vilje og gjennomføringskraft, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er bakgrunnen for at LO, NHO og regjeringen, har gått sammen om trepartssamarbeidet og initiativet "Kraftløftet". Her i Innlandet har LO, NHO og Innlandet fylkeskommune kartlagt behovene både nye og eksisterende bedrifter har for ny energi, samtidig som vi også har sett på hvilke energiprosjekter som kan bidra med mer fornybar kraft.
Vi trenger brede politiske forlik som er forankret i en felles, langsiktig strategi. Vi trenger ikke minst godt samspill med alle de nye kommunestyrene i Innlandet. Kommunene vil ha en helt avgjørende rolle når det gjelder å ta stilling til enkeltprosjekter som kan bli aktuelle å utvikle. De nyvalgte representantene må våge å tenke langsiktig og se Innlandet som én region.
NVE- direktør Kjetil Lund har påpekt at vi egentlig står overfor et trilemma: Vi ønsker god tilgang på kraft, lave strømpriser og så små inngrep i norsk natur som mulig. Det er i dette landskapet vi må finne brede, samlende løsninger der vi erkjenner at vi må bygge ut mer nett og øke produksjonen av grønn energi, samtidig som vi tar innover oss at det finnes kraftutbyggingsprosjekter vi skal la ligge – fordi kostnadene i form av naturinngrep blir for store.
Vår ambisjon er at vi gjennom "Kraftløftet" skal vi få frem tiltak, sørge for mobilisering og nye grep som sikrer tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere i Norge, både på kort og lang sikt. Med kunnskapen om at vi står foran et kraftunderskudd allerede i 2027, så bør vi alle kunne være enige om et felles utgangspunkt:
Det haster å komme i gang med ny kraftproduksjon og bygge større nettkapasitet.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post