På tide med et godt lønnsløft

LO krever en mer rettferdig fordeling av verdiskapinga. Fagbevegelsen tar ansvar og krever ikke mer enn det vi mener arbeidslivet tåler. Arbeidsgivere som prioriterer høye lederlønninger framfor å løfte de lavest lønte, er ikke bevisst sitt samfunnsansvar. 

Med en historisk høy prisvekst har mange arbeidstakere opplevd at lønna har blitt mindre verdt det siste året. Dessverre har ikke lønningene for folk flest klart å holde tritt med prisutviklingen. Det er de med lavest lønn som rammes hardest av at lønnsveksten gjennom flere år har vært lavere enn prisveksten. Det er en utvikling som ikke kan fortsette.  

Et viktig prinsipp i den norske måten å forhandle lønn på – det vi kaller frontfagsmodellen – er at folk flest skal ha like stor lønnsvekst uavhengig av hvilken del av arbeidslivet de jobber i. Slik sikrer vi en jevn fordeling av verdiskaping mellom kapital og arbeidskraft.  

Alle merker at handlekurven har blitt noe dyrere, men husholdningene med lavest inntekt bruker en større del av inntekten på mat, strøm og andre nødvendighetsvarer.  

LO har lenge vært bekymret for de av oss med aller lavest lønn, hvor lønna ikke har holdt tritt med prisene, også i perioder med lav rente, billig strøm og lav prisstigning. Mange av de som tjener aller dårligst er ikke medlemmer i en fagforening. Det betyr at de ikke omfattes av en tariffavtale. Dermed drar de ikke nytte av lavlønnstilleggene som LO og forbundene krever i lønnsforhandlingene.  

Det er ingen andre enn LO som tar ansvaret med å løfte de laveste lønningene. Hvert eneste år presser vi på motvillige arbeidsgivere om å prioritere lav- og likelønn. Hvert eneste år møter vi motstand. Vi vet at lavlønnstilleggene virker. Tall fra SSB bekrefter at de som tjente aller minst faktisk fikk en høyere lønnsvekst enn de ellers ville fått, takket være gode lavlønnstillegg.  

De med lavest lønn blir stadig hengende lengre etter, mens andre forsyner seg godt av bedriftenes kasser. Toppledere har fått en kraftig lønnsøkning siste år. Mens vanlige industriarbeidere og kommuneansatte i fjor fikk en lønnsøkning på mellom 3,5 prosent og 3,7 prosent, økte lønna for administrerende direktører i privat sektor opp mot 21,3 prosent.   

Vi kan ikke ha det sånn at noen enkeltgrupper ser seg tjent med å stikke av fra resten på denne måten. Det er umoralsk og provoserende. Våre medlemmer viser ansvar hvert eneste år. Da er det et problem at topplederne bevilger seg lønnsøkninger i hundretusenkronersklassen.  

Årets lønnsoppgjør må gi uttelling for vanlige ansatte. De drar lasset, og det skal også merkes på lønnsslippen. Hele laget må få et godt og rettferdig lønnsoppgjør, ikke bare topplederne.