Sammen om Kraftløftet

Norge står i fare for underskudd på den nasjonale kraftbalansen i normalår allerede om 3-4 år, dersom vi ikke øker tilgangen på fornybar kraft og nett i Norge, og bruker kraften mer effektivt, bl.a. gjennom økt ENØK-satsing.

Olje- og energidepartementet, NHO og LO skal fremover samarbeide om tiltak, mobilisering og nye grep som sikrer tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere i Norge mot 2030. Samarbeidet kalles Kraftløftet. 

Uten betydelig økt krafttilgang i Norge frem mot 2030 vil det ikke være mulig å realisere klimamålene, nye grønne industrisatsinger og arbeidsplasser i Innlandet vil utebli, og høye kraftpriser blir den nye normalen. Valget står mellom økt kraft- og nettutbygging, eller å leve med konsekvensene av mangel på kraft.  

Et av Norges fremste konkurransefortrinn er at vi har et velfungerende trepartssamarbeid. Det skal nå også brukes for å igjen oppnå et annet av våre konkurransefortrinn, som er rikelig tilgang på ren og rimelig kraft. Som olje- og energiminister Terje Aasland sier så er mer fornybar kraft, mer nett og mer energieffektiv bruk av krafta vår løsningen. 

Kraftløftet er et langsiktig samarbeid som skal sikre rask iverksetting av tiltak og sikre god oppfølging av krevende saker. LO og NHO skal utarbeide en strategi som skal være klar nå til høsten, for å mobilisere næringslivet til raskt å kunne bygge ut mer fornybar kraft og nett. Strategien skal også anbefale tiltak for husholdninger, næringsbygg, industrien og resten av økonomien slik at potensialet for energieffektivisering utnyttes basert på energikommisjonens anbefalinger. 

Trepartssamarbeidet skal bidra til økt krafttilgang raskere, fordi vi innhenter kunnskap og erfaringer fra regionale og lokale krefter. God dialog med kommunene i Innlandet, gjennom KS og andre relevante aktører blir avgjørende for at vi får fram tiltak, sørger for mobilisering og nye grep som sikrer tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere, både på kort og lang sikt. 

Samarbeidet om Kraftløftet har siktemål frem mot 2030, med årlig gjennomgang. I strategien som utarbeides skal det bl.a. kartlegges industri og næringsliv sitt behov for ny kraft, med konkrete ambisjoner for utvikling av energiområdet. Vise fordeler ved å investere i nye lokale kraftprosjekter, med utgangspunkt i Energikommisjonens arbeid.  Kraftbehov som følger av klimaomstilling og tiltak for å innfri Norges klimaforpliktelser, og hvilke prosjekter som må realiseres for å sikre dette skal tydeliggjøres. 

Videre skal strategien også gi tydelige råd om konkrete rammebetingelser og insentiver som både bidrar til lønnsomhet og gir raskere prosesser og kortere ledetider i kraft- og nettutbyggingssaker. Og finne måter å bedre samarbeidet mellom konsesjonsmyndigheten, kommuner og fylkeskommuner, nettselskapene og industriaktører for å gi raskere nettilknytning. For å sikre gode og aksepterte løsninger for framtiden er det viktig at vi ivaretar hensynet til bruk av natur på en balansert måte. 

Som en del av arbeidet skal partene sikre bred involvering gjennom å arrangere regionale konferanser og samtaler om kritiske tema for å fram ny nødvendig kraftproduksjon. Vi ser fram til konstruktive og gode samtaler med bedriftene i Innlandet, kommuner og andre fremover. Kraftløftet tar vi i fellesskap, så vi sikrer arbeidsplasser og utvikler økt tilgang på fornybar kraft.