Arbeidsklær er alminnelige klær og uniformer som ikke er spesielt beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse. Dette i motsetning til personlig verneutstyr som skal verne arbeidstakere mot farer som kan true sikkerhet eller helse. For eksempel vil uniformen til en bussjåfør regnes som arbeidsklær. Derimot vil klærne som beskytter en arbeidstaker mot kulde på et fryselager, regnes som verneutstyr. Dette ifølge Arbeidstilsynet.
Retten til arbeidsklær i de fleste yrker avhenger av en avtale. I enkelte yrker skal arbeidsgiver likevel sørge for at arbeidstaker får arbeidsklær. Dette gjelder når arbeidsklærne skal beskytte mot spredning av helsefarlige kjemikalier og biologiske faktorer.
Arbeidstakere innenfor kvinnedominerte yrker som for eksempel helse/omsorg og oppvekst, kan oppleve at arbeidsgiver ikke stiller til rådighet klær og skotøy som er tilpasset aktivitet og ulik årstid. LOs regionkonferanse i Innlandet forventer at arbeidsgivere forholder seg til lov- og avtaleverk ut ifra de krav som stilles.
Innenfor helse/omsorg og oppvekst er det flere tilfeller der arbeidstakeren selv må bekoste sko og ytterklær som er nødvendig på jobb. LOs regionkonferanse i Innlandet mener det er urimelig å forvente at arbeidstakeren selv skal betale dette med privat økonomi.
LOs regionkonferanse i Innlandet mener det er på høy tid at politikere prioriterer dette gjennom sine kommunebudsjetter, slik at ansatte har riktig arbeidsantrekk og utstyr til enhver årstid på lik linje i alle tjenester.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post