Energibransjens rammevilkår og utfordringer.

Energibransjen er den bransjen det pekes på som kan være en del av løsningen for blant annet at kraftintensiv industri skal klare å legge om fra et fossilt kraftkonsum til grønn energi fra blant annet vann- og solkraft eller vindmøller. For at dette skal kunne skje, må energibransjen ha rammevilkår som er rettferdige- og som ivaretar innbyggernes interesser og ikke minst de som bygger, drifter og vedlikeholder kraft- og distribusjonsanlegg.  

Helt siden 1991 og den «nye» energiloven, har bransjen beveget seg mer og mer vekk fra å operere med hensyn til et samfunnsansvar, fra å kunne levere sikker, og billig kraft til innbyggere og industri til å levere produkter og tjenester, og vi har alle sett strømsalgselskaper selge alt fra smarthus systemer til mobilabonnement.  

Rotårsaken til dette kan pekes helt tilbake til 1991, da tanken om at det var abonnenter av e-verkene strøket til fordel for nyliberalismens tankesett at abonnenter skulle bli kunder av markedsselskaper. En del av dette tankesettet hadde sin bakgrunn i at det var ønsker om å legge om bransjen som i noen tiår hadde bygget ut mye nett, kanskje for mye nett- og kraftproduksjon. Enkelte i bransjen og i politiske kretser, mente at det trengtes konkurranse og mer effektiv drift i e-verkene som senere har fått nettselskap som navn. Løsningen som ble fremmet og senere vedtatt var at bransjen skulle være styrt av markedsprinsipper og ikke politiske vedtak. 

Igjen står vi med problemstillinger rundt nettkapasitet. Det skrives blant annet mye om at Norge trenger en ny nord- sør forbindelse på transmisjonsnettet, og at det er blitt en kraftig økning i etterspørsel etter å kunne knytte seg til nettet. Igjen pekes det på at det er markedet som skal stå for løsningen.   

I 2007 var Hafslund godt i gang med å endre organisasjonen sin fra å tidligere ha egne ansatte til å drifte, vedlikeholde og bygge nett til at de outourset  mannskaper som faktisk bygger og drifter denne kritiske infrastrukturen til entreprenørselskaper. Navn som Infratek og senere Omexon har dukket opp i hopetall. I dag har vi navn som Laje, Frost Kraftentreprenør, Nettpartner og Nettservice med fler. Denne utviklingen har sin bakgrunn i markedsprinsipper. Dette ligner også svært mye på samme utviklingen som telecombransjen opplevde fra 90-tallet og frem til i dag.  

Utviklingen er alt annet enn positiv for de som jobber i bransjen. Opprettelsen av kraftentreprenørbransjen medfører økt press på arbeidsvilkårene til de ansatte. For innbyggerne medfører det i dag kanskje ikke de største negative konsekvensene, men på sikt mener vi det vil det ha negative konsekvenser for leveringssikkerhet, men også på strømpriser.  

Det sist året har det vært skrevet litt i media om hva som skjer i kraftentreprenørbransjen. Selskapene har måtte gå til nedbemanning siden det oppleves ordre tørke. Ordretørken kommer av at nettselskapene har stoppet opp med mye av ny utbygging og større vedlikeholdsprosjekter. I en tid hvor det skrikes etter mer nett. Årsaken til dette er at nettselskapene kjemper om å ligge best an på NVE sin effektivitetsscore. Effektivitetsscoren påvirker igjen nettselskapenes inntekter. 

Modellen har en hel rekke variabler som skal hensyntas, når det skal lages statistiske modeller som skal vurdere om et selskap er effektivt eller ikke. Kort forklart så kan modellen forenkles til : Desto høyere opp på tabellen-desto mer inntekter for nettselskapet, og motsatt. Formålet til modellen er godt beskrevet av NVE selv og sier formålet med inntektsreguleringen er å fremme effektiv drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet.  Hele modellen mener vi favoriserer lave kostnader ved drift og vedlikehold av nettanleggene.

Dette mener vi er noe av årsaken til at flere og flere nettselskaper har dyttet ut fagkompetansen i entreprenør selskaper. Når nettselskapene trenger mer kapital kan de enkelt endre utbyggingstakt, og vedlikeholdsprosjekter uten å ta hensyn til arbeidstakerne i motsatt ende. Kostnadene kan de enkelt senke ved å endre utbyggingstakt, og redusere ikke kritisk vedlikehold. Uten å ta hensyn til bemanningsstrategi i eget selskap.  

Vi vil jo si at dette går under prinsippet «å pisse i buksene gir kortvarig varme». Om få år vil det være store utfordringer med å ha nok fagkompetanse i flere fagområder. Dette gjelder også i energibransjen. Hvor det er fagbrev som Energimontør- og energioperatører som er de største yrkesfaglige områdene. Om nettselskapene fortsetter sine uansvarlige strategier basert på rammebetingelsene fastsatt av NVE. Så mener vi at storsamfunnet på sikt vil oppleve redusert leveringssikkerhet og enda mer økte kraftpriser.  

LOs regionkonferanse i innlandet krever derfor at olje- og energidepartementet starter et arbeid med å endre inntektsrammemodellen slik at rammebetingelsene belønner selskaper som både drifter effektivt men også samfunnsøkonomisk og i tillegg til å ivareta forbrukernes interesser. LOs regionkonferanse i Innlandet krever også å få gjeninført kompetanseforskriften med en styrket bestemmelse om krav til egenkompetanse hos nettselskaper som har inntektsramme.