Industrien i Innlandet har store ambisjoner fremover, ved å utvikle eksisterende arbeidsplasser, skape ny industri, ta del i det grønne skiftet og sikre et konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv som kan hevde seg nasjonalt og internasjonalt. For å ta del klimaomstilling og industrisatsning, behøver vi både mer fornybar kraft og konkurransedyktige strømpriser som industrien kan leve med. Dette er en del av vår felles infrastruktur, som krever politisk styring og kontroll.
LOs regionkonferanse i Innlandet ser positivt på at dagens fastprisavtale endelig nærmer seg lovnadene fra regjering/næringsminister, men mener fortsatt det er flere forbedringer som må på plass. Fastprisordningen må være tilpasset bedriftenes forbruksmønster, uten å måtte binde seg i uforholdsmessig mange år. Samtidig må virkemiddelapparatet for ENØK-tiltak bli mye mer treffsikre, slik at vi får stadig mer energieffektive bedrifter.
På sikt må det gjøres strukturelle politiske grep, som gir kontroll over utvekslingen av kraft med utlandet, muligheten til å politisk fastsette priser basert på produksjonskost, og forvaltning av vår regulerbare, magasinerte kraft, ut fra forsyningssikkerhet.
Det er også viktig at det skjer en sterk politisk prioritering basert på samfunnsnytte når det kommer til hvilke aktører som skal få tilgang til fellesskapets strøm. Vi er kritiske til blant annet kryptogruver som fører til liten sysselsetting, men voldsomt kraftforbruk. Klimatiltak må føre til globale kutt i utslippene, og skogens ressurser må regnes som del av klimaregnskapet - dette er viktig for skogfylket Innlandet.
Selv om Europa utvikler stadig mer fornybar kraft, setter gass- og kullkraft fortsatt kraftprisen i store deler av året. Gjennom utvekslingsforbindelser til Norden og det europeiske kontinentet, påvirkes norsk kraftpris av at produsenter av europeisk gass- og kullkraft må kjøpe CO2-kvoter. Denne CO2-prissmitten gjør at norske kraftpriser øker. Det gir kraftprodusenter og staten vesentlig høyere inntekter, men øker samtidig kraftkostnadene til industrien.
CO₂-kompensasjonsordningen handler om å kompensere strømintensive bedrifter for økte strømpriser som følge av Europas klimapolitikk. I Hurdalsplattformen slo regjeringspartiene fast at de skulle «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen.» Likevel foreslo regjeringen i statsbudsjett for 2023 å kutte CO2-kompensasjonsordningen med om lag 2,7 milliarder kroner ved å innføre et kvoteprisgulv på 200 kroner/tonnet.
Dette betyr at Norsk, fornybarbasert industri tar en betydelig del av denne politisk bestemte kostnaden, til tross for at det ikke er mulig for industrien selv å redusere den gjennom egne tiltak siden det ikke dreier seg om direkte utslipp hos bedriftene, eller videreføre kostnaden til forbruker ettersom mesteparten av varene selges i globale markeder.
LOs regionkonferanse i Innlandet forstår den frustrasjonen som preger industrien da dette er uheldig all den tid våre konkurrerende land ikke tar de samme grepene, og har en bred satsing på industrien.
LOs regionkonferanse i Innlandet mener at regjeringen må lytte til industrien og støtter Fellesforbundet, Industri Energi og Norsk Industri om at Stortinget må omgjøre regjeringens foreslåtte økning av kvoteprisgulvet for å sikre forutsigbarhet for rammevilkårene til norsk industri og at regjeringen går i dialog med bedriftene og partene i arbeidslivet om hvordan CO2-kompensasjonsordningen over tid kan stimulere til klima- og energitiltak i mottakerbedriftene, samtidig som den gir forutsigbarhet for våre industribedrifter.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post