Leserinnlegg sendt fra LOs regionkontor Innlandet til avisene juli 2022. Signert /Iver Erling Støen, regionleder for LO Innlandet/
Det var kanskje ikke retten til fast ansettelse Bjørnstjerne Bjørnson hadde i tankene da han skrev teksten til «Ja vi elsker» i 1859. Men det har vært en kamp å få fjernet bestemmelsen som Solberg- regjeringen innførte i 2015, om å tillate en generell adgang til å ansette folk midlertidig.
Adgangen til å ansette midlertidig førte til en politisk streik fra en samlet fagbevegelse. 1. juli i år, sju år etter innføringen, etter felles kamp og ikke minst et politisk maktskifte, styrkes nå arbeidstakeres rett til fast ansettelse. Dagens regjering fjerner den generelle adgangen til midlertidig ansettelse, og etter 1. juli vil adgangen til å ansette midlertidig i hovedsak være begrenset til situasjoner der det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for arbeidskraft.
Dagens regjering lovte å reversere bestemmelsen om generell adgang til å ansette midlertidig om de kom til makten, et løfte de nå har innfridd. Årsaken til lovendringen er enkel- faste jobber gir mer trygghet i hverdagen til den enkelte arbeidstaker.
I Fougner-utvalgets rapport om fremtidens arbeidsliv, var hovedkonklusjonen i utredningen å styrke retten til faste ansettelser. Rapporten fastslo at det ville være uheldig om lavlønnskonkurranse og løs tilknytning av arbeidskraft skulle få fotfeste i norsk arbeidsliv, og flertallet i utvalget mente det var viktig å legge bedre til rette for et organisert arbeidsliv, forankret i tariffavtaler med en høy andel faste ansettelser.
Ulempene ved å være midlertidig ansatt, som blant annet gir en lite forutsigbar inntekt, veier tyngre enn mange arbeidsgiveres ønske om å kunne ansette midlertidig etter eget forgodtbefinnende. For den ansatte er det tross alt bedre å bli permittert i en kort periode dersom det er grunnlag for det, når du har en fast stilling, enn å ikke vite om du har videre jobb grunnet midlertidig ansettelse.
Ansatte i faste stillinger er en medvirkende årsak til at forskjellene i Norge ikke er større enn de er, og det er en utvikling vi må opprettholde og styrke. Slik får vi et mer rettferdig samfunn og det trenger vi.